Bokelskere.no

Det startet litt kleint, men ble spennende etter hvert . jeg tror denne boken passer best for mennesker som digger videospill og kan kjenne seg igjen i alt som foregår- jeg falt av både titt og ofte fordi jeg ikke har peiling på spill og spillmiljøet, men jeg tror boken er god (for de som kan leve seg inn i dette)

Helt ok bok. Lett å komme seg igjennom. Boken passer neppe for alle, men jeg tror gamere og Star Wars entusiaster kan kjenne seg igjen i en del av boken, samt like bokens innhold. Størsteparten av boken handler også om nettopp gaming og referanser fra Sci Fi filmer. Er man ikke kjent med dette i det hele tatt, kan den kanskje bli litt kjedelig.

Boken har i likhet med Ready Player One en del morsomme finurligheter og det nevnes filmer, serier og sitater i fleng. Har man ikke sett mye på Sci Fi er det mye man ikke klarer å fange opp.

Forfatteren klarer å skape sympatiske karakterer og klarte i alle fall å holde på min oppmerksomhet. Er det den beste boken jeg noensinne har lest, nei, var den underholdende nok, ja, absolutt.

Boken bør leses på orginalspråket.

Nå venter jeg bare i spenning på filmen(e) som kommer:)

Egentlig terningkast: 3,5

For to år siden leste jeg Ready Player One, som jeg likte supergodt. Da jeg så at Ernest Cline hadde gitt ut en ny bok, kjøpte jeg den så fort jeg fant den i min lokale bokhandel. Dessverre var ikke Armada like bra som Ready Player One, og jeg hadde muligens hatt litt for høye forventninger. Det kan hende jeg hadde likt den bedre hadde jeg ikke lest Ready Player One først.

Ready Player One var utrolig original, og jeg hadde ikke lest noe lignende før. Armada, derimot, er som en krysning mellom Ender's Game og Agents of S.H.I.E.L.D. Ikke at det er noe dumt, jeg liker begge historiene kjempegodt, men det gjorde at jeg følte at jeg hadde lest boka før. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Historien bli dessverre litt klisjé og da spesielt mot slutten. Det er også litt enkelt å gjette seg til hva som kommer til å skje videre, og det var ingen store overraskelser i plottet. Det er litt dumt. Det gjør at boka kan bli litt kjedelig. Heldigvis var ikke det et stort problem. Armada var veldig underholdende og gøy å lese, selv om plottet var litt forutsigbart.

Zack Lightman var lett å like, men til tider var han litt irriterende. Han hadde sinneproblemer, og ble derfor ofte veldig sur, og jeg skjønte ikke hvorfor. I tillegg tok han noen dårlige valg. Men jeg tror at det var dette som gjorde han menneskelig. Han virket virkelig. Selv om jeg ikke kjenner noen som minner om ham.

Akkurat som i Ready Player One er boka full av referanser til andre bøker, filmer, TV-serier, spill og musikk. Jeg liker denne delen supergodt, men jeg kan forstå hvis det blir litt for mye for andre. Jeg, derimot, synes det er utrolig kult, og det var spesielt gøy med referansene jeg tok.

Jeg liker coveret utrolig godt. Det var med på å gjøre at jeg kjøpte boka så fort. Det er enkelt, men jeg synes det er utrolig kult. Fargene passer godt sammen, og Armada er rett og slett en utrolig fin bok å se på.

I tillegg elsker jeg skrivestilen til Ernest Cline. Den reddet mye av boka for meg. Han skriver på en sarkastisk og morsom måte, og jeg synes det er fantastisk. Jeg satt flere ganger og lo litt for meg selv mens jeg leste boka. Han har beskrivelser jeg aldri har lest før, og jeg synes alltid at det er gøy.

Alt i alt var Armada en underholdende bok, men dessverre litt for uoriginal for min del. Les heller Ready Player One.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

"Ready Player One", Clines debutroman, var en heidundrende scifi-nostalgifest der mer eller mindre sære fenomener på 80-tallet sto sentralt. Den var usedvanlig underholdende. Forventningene til oppfølgeren "Armada" er naturlig nok store, og Cline skuffer neppe blodfansen med denne stjernekrigvarianten. Skillet mellom oppriktig hyllest og rent tyveri fra store fenomener i populærkulturen er av og til vanskelig å få øye på, men Cline leverer nok avvæpnende sjarm til at han slipper unna med det meste.

Kort oppsummert: Nerdene redder verden (igjen). 19 år gamle Zack Lightman er blant verdens ypperste i dataspillet "Armada". En helt vanlig skoledag kikker han ut vinduet og oppdager et romskip (jada...). Etter få sider avsløres det at alle filmene, bøkene og tv-seriene om nettopp utenomjordiske angrep og stjernekriger egentlig har vært en måte å forberede verden på the real thing. Søkt? Joda. Men på tross av slurvete språk og generell sleivete stil blir det ganske så spennende.

Du trenger ikke være skolert i 80-talls science fiction og dataspill for å ha glede av denne boken, men jeg måtte slå opp en hel del sitater og henvisninger. Sitater og henvisninger som StarTrek- og StarWars-fansen sikkert tar uten problemer.

Noen dypere mening eller budskap finnes ikke. Det eneste boken leverer er mye moro. Og det er jo lov. Blant de mer interessante teoriene er denne om hvorfor eventuelle romvesener angriper Jorden: "Maybe they seeded life on Earth millions of years ago, and now they're here to punish us for turning out to be such a lame species and inventing reality TV and shit?"

Cline leverer altså varene, men det spørs om han ikke må bevege seg et stykke bort fra nostalgien i de kommende bøkene dersom han skal bli noe annet enn en artig parentes i scifi-historien.

PS:
Musikken har også denne gangen en sentral rolle. Det henvises stadig vekk til spillelisten "Raid the Arcade". Den 80-tallstunge spillelisten har jeg gjenskapt i Spotify