Bokelskere.no

"Ready Player One", Clines debutroman, var en heidundrende scifi-nostalgifest der mer eller mindre sære fenomener på 80-tallet sto sentralt. Den var usedvanlig underholdende. Forventningene til oppfølgeren "Armada" er naturlig nok store, og Cline skuffer neppe blodfansen med denne stjernekrigvarianten. Skillet mellom oppriktig hyllest og rent tyveri fra store fenomener i populærkulturen er av og til vanskelig å få øye på, men Cline leverer nok avvæpnende sjarm til at han slipper unna med det meste.

Kort oppsummert: Nerdene redder verden (igjen). 19 år gamle Zack Lightman er blant verdens ypperste i dataspillet "Armada". En helt vanlig skoledag kikker han ut vinduet og oppdager et romskip (jada...). Etter få sider avsløres det at alle filmene, bøkene og tv-seriene om nettopp utenomjordiske angrep og stjernekriger egentlig har vært en måte å forberede verden på the real thing. Søkt? Joda. Men på tross av slurvete språk og generell sleivete stil blir det ganske så spennende.

Du trenger ikke være skolert i 80-talls science fiction og dataspill for å ha glede av denne boken, men jeg måtte slå opp en hel del sitater og henvisninger. Sitater og henvisninger som StarTrek- og StarWars-fansen sikkert tar uten problemer.

Noen dypere mening eller budskap finnes ikke. Det eneste boken leverer er mye moro. Og det er jo lov. Blant de mer interessante teoriene er denne om hvorfor eventuelle romvesener angriper Jorden: "Maybe they seeded life on Earth millions of years ago, and now they're here to punish us for turning out to be such a lame species and inventing reality TV and shit?"

Cline leverer altså varene, men det spørs om han ikke må bevege seg et stykke bort fra nostalgien i de kommende bøkene dersom han skal bli noe annet enn en artig parentes i scifi-historien.

PS:
Musikken har også denne gangen en sentral rolle. Det henvises stadig vekk til spillelisten "Raid the Arcade". Den 80-tallstunge spillelisten har jeg gjenskapt i Spotify

Takk for en presis og grundig omtale, samt for spillelista!

Selv om jeg må innrømme at jeg tok de aller fleste neredereferansene her uten problemer, hadde jeg omtrent den samme opplevelsen av boka som deg. Jeg er også enig i konklusjonen din.

...Player One var riktig god i all sin originalitet. Armada er langt mer formelprega og klisjétung,men fortsatt helt OK science fiction. Imidlertid spørs det om Cline klarer å holde på spenninga (og leserne) i flere bøker uten å komme opp med noe nytt når det gjelder plot eller univers.

Sant nok. Det blir spennende å se hva han gjør på "den vanskelige tredjeboken". Engasjementet hans - kjærligheten til sjangeren - hever Armada fra det ordinære.