Viser 1 til 10 av 11 omtaler
Denne boken elsket jeg. Den forteller historien til flere av hodepersonene, og den har både romantikk og spenning, samt at en lærer mye om Kypros sin historie. En tragisk kjærlighetshistorie, men den var utrolig fin
Sommeren 1972. Famagusta på Kypros er en av Middelhavets mest ettertraktede feriebyer – byen gløder av suksess og fremgang. Et ambisiøst par er i ferd med å åpne øyas mest spektakulære hotell, hvor tyrkisk- og gresk-kyprioter jobber side om side.
De to nabofamiliene Georgiou og Özkan har flyttet til Famagusta for å komme unna all den politiske uroen og volden andre steder på øya. Men under Famagustas glamorøse glasur, er spenningen økende.
Les hele omtalen her
Denne forfatteren er generelt bra. Denne boka er veldig ekteskrevet.
Jeg har alltid vært fascinert av Famagusta, og spøkelsesbyer generelt. Siden jeg nettopp hadde lest Tråden av samme forfatter, gledet jeg meg til nok en roman fra Middelhavet. Jeg vet ikke om det bare gikk tregt å lese den på engelsk i utgangspunktet, men jeg ble aldri ordentlig engasjert. Historien kunne vært fortalt så mye bedre, for det er absolutt en god historie å skrive bok om, men den var så ufattelig dårlig skrevet. Karakterene blir veldig overfladisk beskrevet, så man føler det liksom ikke. Det er synd, fordi det er virkelig dystre historier som hadde fortjent å bli hørt.
Skuffende! Hadde mye mer forhåpninger til denne forfatteren
Vel, vel.
Ideen var god. Resten synes jeg ikke står i stil til Øya. Det blir litt "klissete".
Kvinner med grenseløs skjønnhet og adoniser som "alle" faller for stiller jeg meg alltid litt tvilende til. Her går forfatteren Ken Follets siste verker en høy gang.
Personlighetene er dessuten nokså grunne, hvilket gjør det hele værre.
Forutsigbart blir det óg.
For å dra fram noe positivt, vil jeg si at boka gir en grei innføring i et stykke Europahistorie, som jeg ikke visste stort om på forhånd.
Forøvrig er boka platt, forutsigbar og overfladisk.
Skuffenede.
Jeg likte denne boka veldig godt. Jeg har besøkt Kypros tidligere, og har siden da vært nysgjerrig på denne konflikten. Jeg synes historien er god, og karakterene er troverdige og fine. Jeg føler jeg vet mer om Kypros sin historie etter å ha lest boka, selv om det nok er mye mer som også burde/kunne ha vært med. Men det å få med såpass mye historie, en troverdig handling, og samtidig knytte sammen flere menneskeskjebner i en bok med knappe 400 sider, synes jeg er imponerende.
Gamle konflikter har lett for å blusse opp ...
Vi går litt tilbake i tid. Til en tid da jeg ikke en gang var født, nemlig 70 - tallet. Det er på den tiden boka kretser rundt. Byen Famagusta i Kypros er på sitt beste. Der er det liv og folk går med store drømmer. Hotellet Sunrise åpnes, som skal være Kypros største og det mest eksklusive hotellet i området, og ting kan ikke gå bedre. Men en dag forlater alle innbyggerne og turistene stedet i panikk da en gammel konflikt mellom den greske og tyrkiske delen rippes opp igjen. Kommer byen og resten av landet til å bli som før, eller blir konflikten denne gang evigvarende? Bare to familier blir igjen i byen Famagust; familiene Georgiou og Özkan. Mens andre flykter i all hast blir de to familiene igjen og prøver å overleve med det de har, men er det nok og kan de stole på hverandre?
Har aldri lest noe av Victoria Hislop før, men har hørt veldig mye om bøkene hennes. Grunnen til at jeg har styrt unna bøkene hennes er fordi jeg har vært redd for at dette er damelitteratur, og nå som jeg endelig har tatt meg sammen og prøvd en av bøkene hennes, viste det seg at jeg hadde rett. Bøkene hennes blir litt for damete for meg. Med damete når det gjelder bøker så mener jeg at språket er for damete, klisjeene kommer etter tur, det dreier seg litt om forbudt kjærlighet og håpløse drømmer. Med dette forbinder jeg med damelitteratur og jeg fikk til min store skrekk alt dette i en og samme bok. Interessant å lese om krigskonflikten, men skulle gjerne ha lest mer om den i en annen språkdrakt. Alt annet enn i damelitteratur.
Syns språket også ble for kjedelig, og karakterene for platte. Det var ingen som skilte seg noe særlig ut og det var lett å gjennomskue dem. Syns omtrent hele boka ble for forutsigbart. Jeg oppfattet ting lenge før karakterene selv gjorde det og det irriterer meg, at de av og til kan være så utrolig trege i oppfatningen i enkelte situasjoner. Da får jeg nesten lyst til å slenge boka inn i veggen (men gjorde det selvfølgelig ikke, må jo behandle enhver bok pent).
Interessant krigskonflikt fra virkeligheten som jeg fikk lyst til å vite mer om, og bortsett fra det brydde jeg meg egentlig ikke noe om hva som hendte med karakterene, hvordan handlingen urtatet seg, og hva som ville skje med det berømte hotellet i boka. På den måten var jeg glad boka var kort og ikke var på en bok på over 500 sider. Da måtte forfatteren ha brukt andre emner enn bare forbudt kjærlighet og familieintriger. Det blir ikke nok, men heldigvis var boka kort sådan.
Soloppgang hadde forsåvidt et godt utgangspunkt, men som dessverre ble litt ødelagt i damelitteraturdrakt. Det blir for mange tåpelige intriger og klisjeer som vi har lest mye av før i samme sjanger og Victoria Hislop kom ikke med noe nyskapende. Fin bok å bli underholdt med i noen timer, men bortsett fra det blir boka dessverre fort glemt og synd at man blir lettet over å bli ferdig med en bok. Glad for at jeg leste den på grunn av krigskonflikten som jeg ble interessert i, men dessverre ble alt sammen druknet i klisjé etter klisjé ...
Det er noe rart med denne boken. Det er en så god historie men er på en måte ikke så godt skrevet. Eller er det bare oversetteren som har rotet det til ???? Historien er så stor, men her blir det på en måte bare rotet i overflaten.. ?? Jeg ble veldig opptatt av hendelsen så den må jeg lese mere om, men boken mangler nerve.
Sist sett
