Bokelskere.no

En bok om stalking, - en varsom skrekkhistorie i følge forlaget. Tema som kjærlighet, trygghet, tilhørighet, ensomhet, lengsel, behovet for nærhet og bli sett og forstått, brutte forventninger. Boka kan jeg gjerne lese igjen, her står mye mellom linjene…

Hovedpersonen Stella i brev til venninnen: «Husker du hvor forhåpningsfulle vi var for ti år siden? Nesten fandenivoldske. Og så dreide det seg ikke om noe som helst. Det vi ville, er det vi har nå - mann, barn, tak over hodet, et avsluttet liv.»

Stella om lesing: «Midt på dagen, mellom alt som skal ordnes, fås unna, legges bak seg, tar hun en bok og leser en side, to sider, det er nesten som å puste, hun ville knapt nok være i stand til å si hva hun nettopp har lest, det er også noe annet det dreier seg om. Om motstand. Eller om å ta til motmæle. Kanskje dreier det seg om å forsvinne. Det kan hende.»

Jeg forventet meg ingen skrekkhistorie. Romanen er ikke kategorisert som en spenningsroman.Men ble ikke så grepet av historien som jeg hadde forventet. Mulig det kommer at jeg har lest romanen i rykk og napp. Link til et blogginnlegg

Har lenge gledet meg til denne utgivelsen, Judith Hermanns første roman. Den har novellepreget hengende over seg, og er en god psykologisk skildring av en sympatisk, litt ensom sykepleier som blir stalka. Traff meg ikke like dypt som Alice, men jeg liker så godt det usentimentale, direkte språket hennes. Absolutt verdt å lese.