Helt klart en bok man har store forventninger til, og den leverte. Men jeg kjente hele veien en slags irritasjon over at Stoner lot livet flyte forbi og aldri sto opp for seg selv. Men vakkert skrevet og en bok som fester seg.
Gir den terningkast 3. Romaner er nok ikke min type bøker.
Vanskelig å sette fingeren på hvorfor jeg ikke likte denne noe særlig, kanskje ikke karakerene var gripende nok for meg. La fra meg bokem etter et par hundre sider
Dette er noe annet. Teamaet er også noe jeg selv har filosofert rundt, spesielt når man vet bakgrunnen til hovedpersonen og hans liv. Hva gjør vi ut av livet og hvordan skal vi leve det. Dette er en melankolsk bok. Saktmodig, sart og fin. Selv kjenner jeg igjen både min far og onkel i historien. De levde hele livet i den samme stillingen. Reiste på jobb klokken 07.00, kom hjem 16.00. På mange måte ubetydelige i den store maskinen. Når de pensjonerte seg, ble de erstattet av en annen, og nå som bedriften er lagt ned, er de la ned borte. Jeg vurderte å gi den 6, men trakk meg i siste øyeblikk.
En nydelig bok om livet til den fiktive personen William Stoner. Boka handler om noe mer enn livet til selve hovedkarakteren. Den er en fortelling om kjærlighet til litteraturen, og Stoner selv kan nok være et symbol på denne kjærligheten.
Det er også en bok om hvordan det som skjer langt borte, ute i den store verden, påvirker alle mennesker på en eller annen måte:
"Han så sykdommen i verden og i hans eget land i årene etter første verdenskrig, han så unge menn reise i krigen, i ivrig marsj mot en meningsløs undergang, som et ekko av et mareritt."
Dette er en bok som det er vanskelig å få til å høres god ut ved å fortelle om handlingen. Den må nesten bare leses for å forstå hvorfor den har fått så mye oppmerksomhet.
Stoner er en utrolig vakker og trist historie. Denne boken driver jeg å leser for andre gangen på rad og elsker det. Boken er lettlest og spennende.
Det som er stort i skjønnlitteratur - og også i film og andre kunstuttrykk - er når de du leser om er så nær at du kjenner de like godt som din egen familie, de er like virkelige og står like levende i sinnet ditt som andre du kjenner. Stoner er en slik bok. Han er for meg like nær meg nå som andre mennesker jeg har kjent, men ikke har kontakt med i dag.
En historie om en helt vanlig mann, med helt vanlige problemer i livet. Etter å ha sett alle sekserne denne boka hadde fått, hadde jeg store forventninger til boka... De innfridde dessverre ikke... En gjennomsnittlig god bok, men ikke mer enn det. Jeg skjønner ikke alle sekserne denne boka har fått, mulig det rett og slett handler om at det er så ordinære problemer som beskrives, slik at mange kjenner seg igjen i det... Fra meg får den ikke mer enn en firer...
Jeg er helt utslitt... jeg har lest ferdig Stoner..!! En god bok tror jeg, men det er så slitsomt med mennesker som er så passive eller står så lite opp for seg selv. Nå har det kanskje noe med tiden å gjøre, men jeg følte at jeg hele tiden ville han skulle få en slags rettferdighet.. Så mye sorg og tristhet.. Men jeg likte språket godt, litt traust gammel språkform som det er skjelden vi får lese nå.. Så alt i alt en fin leseoplevelse.
Vidunderlig!