Bokelskere.no

spennende , intrikat med mange karakterer og jeg gjettet ikke morderen før langt uti

Privatdetektiven Cormoran Strike og hans sekretær/medhjelper Robin Ellacott løser mord gåter i London

Siden 13 åringen slukte denne boka i sommer, måtte jo mor i huset også gi seg lesingen i vold. Snedig tittel, og et pseudonym som skjuler intet mindre enn selveste mammaen til Harry Potter, - J.K Rowling.
So far, so good, som vi sier på norsk. 13 åringen har fulgt lesingen med argusøyne, og kommentarer som "Hvordan synes du boka er , mamma?" Og det vantro: "Har du ikke kommet lenger??!" gav skyldsfølelsene vind i seilene. I den grad at jeg i dag bestemte meg for at NÅ, skal du lese den boka ferdig.
Før jeg la den fra meg første gang var jeg kommet til side 50 omtrent. Og dit kom jeg på pur viljestyrke, og for å vise tenåringen at mor i huset er helt med, hun også.
Men så har jeg vridd og vendt på meg der borte i lesekroken og blir liksom ikke fanget. For ulikt alle andre synes jeg ikke stemmen i boka harmonerer med sjangeren og historien som fortelles. Det er for mye dialog, for mye uutalt humor og sorgmunterhet over det hele til at jeg klarer å ta karakterene på alvor. Jeg blir bare irritert over sånn utbrodering, - beklager J.K Rowling. Du kan jo absolutt skrive, språket er flott det, men det er bare det at det er litt for mye av.... alt... synes jeg....
På side 214 må jeg bare klappe boka sammen, og lettere fortvilet kjenner jeg ikke snev av spenning, eller at jeg ønsker å lese mer, slik andre som har lest den før meg ekstatisk har meddelt i diverse fora. Gruer meg til å fortelle 13 åringen at mammaen hennes virkelig suger når det gjelder å lese J. K Rowling..... Får skynde meg å skryte av Harry Potter filmene, da, - dem har jeg sett opptil flere ganger med forutnevnte pode, og de var jo kjempebra!
Om jeg skal trille terning på nesten halve boka, så viser den to triste øyne....

Det blir for lite spenning for meg i denne boken. Artig plott og personer for så vidt, men kunne kanskje vært kortet litt ned.

Bok nr. 2 om Cormoran Strike og sekretæren Robin.
Strike blir kontaktet da en forfatter forsvinner sporløst. Før han forsvant skrev han om alle sine bekjente i særdeles lite flatterende vendinger, og Strike blir mistenksom. Da forfatteren blir funnet død blir det et kappløp med tiden for å finne morderen, og det er flust med mennesker som hadde motiv for å drepe den løsmunnede forfatteren.

Bedre enn nr. 1 og jeg leser gjerne mer om Strike og Robin.

Jeg likte denne boken, akkurat som jeg likte den forrige boken til Galbraith Når gjøken galer. Jeg kan kanskje gå så langt å si at jeg liker Silkeormen bedre, selv om det er litt mer gørr. Dette fordi boken er, i mangel på et bedre ord, “tettere”. Galbraith leverer en god krim, uten for mye gørr, blod og unødvendig action. Den er spennende og avbalansert, og absolutt en bok jeg anbefaler til både krimelskere og andre. For full anmeldelse, se: edgeofaword: Silkeormen

Elsker bøkene om Cormoran Strike!

Ein forfattar som likar detaljar.
Dette er mitt første møte med detektiv Strike. Eg likte han. Syns ofte krim for tida er full av groteske skildringar. Denne er grotesk nok, men det blir ikkje hovudsaka. Herleg britisk.