Bokelskere.no

Jeg har sjelden lest en bok som bedre beskriver hvordan det er å være menneske eller the human condition som de sier på engelsk. Livet som ikke akkurat ble slik man hadde trodd, håpet eller planlagt. Kjærligheten som ikke holder, familiene som splittes, karrieren som ikke blir så bratt som en hadde håpet. Men det også gode minner, og en god del humor spesielt i begynnelsen av boka.

Samtidig er dette historien om vår egne nære fortid. Optimismen på 50-tallet, radikalismen og ungdomsopprøret på 60-tallet, økonomiske oppgangstider og nedgangstider, fra samhold og fellesskap til individualisme. Jeg leste i et intervju med Itkonen at hans mål var å skrive middelklassens historie.

Skrivestilen minner meg om Kjell Westö på sitt beste f.eks. måten å på et naturlig vis flette inn hendelser opp gjennom tiårene i handling slik som månelandingen, sportsbegivenheter og politiske omskiftninger.

Boka beskriver hendelser i en finsk familie fra slutten av 50-tallet fram til 2011. Den hopper fram og tilbake både i tid og mellom personer, men allikevel synes jeg ikke det var noe vanskelig å henge med. Jeg synes tvert imot at dette gjorde boka spennende å se hendelser fra flere ulike perspektiver og at historien ikke er fortalt kronologisk. Stilmessig minner dette om Der vi en gang gikk av Kjell Westö.

Samtidig handler boka om hva vi husker og hvordan vi erindrer det vi har opplevd, hva som trer fra i forgrunnen og hva som skyves ut.

Det er ikke ofte jeg gir en bok en sekser, men det er en bok som kommer til å sitte i lenge og jeg håper det blir flere bøker i samme stil fra Itkonen.