Litt tung til å begynne med, delvis fordi det er mange (flotte!) beskrivelser, men også fordi jeg har lest bøker som har vært mer lettleste i det siste, slik at det tok litt tid å komme inn i skrivestilen. Humoristisk og sårbar på samme tid. Framstillingen av karakterene føles ærlig og ekte. Boken er skrevet i førsteperson, men noen kapitler er skrevet i brevform av en av de andre karakterene. Det eneste jeg synes trekker litt ned når det gjelder brevene er at de er mer upersonlige eller korte og det tar lengre tid å bli kjent med karakteren. Det jeg liker best med boken er at den handler om helt vanlige folk. Språket er rikt, fritt for klisjéer og samtidig som at det er en kjærlighetshistorie, handler den like mye om en familie, om livet etter ulykke og livet som aleneforelder.