Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Jeg synes boka skuffet. Jeg får et inntrykk av at forfatteren ikke kjenner katter så godt. Selv er jeg oppvokst med katt og baserer mine meninger på mine erfaringer når jeg sier at det virker som denne forfatteren undervurderer katten og dens følelser litt. Syns ikke boka er veldig godt skrevet, den gir meg ikke de gode følelsene som bøkene om katten Bob gjorde. Forfatteren av denne boka virker ikke å ha samme forkjærlighet for katter som James Bowen for eksempel, eller som en typisk katteelsker. Men dette kan jo være fordi han ikke planla å ha katt i første omgang og ikke har samme erfaringen med katter og hvordan de kan spille en rolle i en persons liv. Boka ble altfor filosofisk, istedenfor sjarmerende slik den burde ha vært. Forklaringene på spørsmålene han stiller i boka er dessuten veldig enkle, det kunne vært bedre forklaringer på for eksempel hvorfor katter har hale og hva de viser med den. Den forteller mye om en katt. Det ble også litt for dumt med digresjonene i boka om biller, maurer og jeg vet ikke hva. Mulig han satser på en litt essaystil, men jeg likte ikke dette. Jeg er en katteelsker til tusen, men denne boka anbefales ikke. Og til sist så må jeg si at katter har poter, ikke labber. Det er utrolig irriterende at man ikke greier å skrive det riktig.
Søt historie om en psykiater og katten hans, snurrig analyse av en katts liv. Bør nok leses av katteelskere ;-)
nydelig og filosofisk om å ha/få katt. Herlig bok å lese for ett kattemenneske som meg :-)
Sist sett
