Viser 11 til 13 av 13 omtaler
Stødig politiarbeid i en noe kjedelig krim
Hanne Kristin Rohde er ute med sin andre bok, igjen med politietterforskeren Wilma Lind i hovedrollen. Historien starter med en pressekonferanse hun er tilstede på der to mennesker blir skutt, en journalist og en politiadvokat. Videre blir to små gutter av utenlandsk opprinnelse funnet drept i Oslo. Etter hvert veves disse to sakene inn i hverandre.
Forfatteren er som kjent en tidligere profilert toppleder i Oslo-politiet, noe som gjør at hun skriver troverdig om det indre liv i en politietterforskning. Men det betyr ikke at det automatisk blir mer spennende av den grunn. Historien lunter avgårde uten det helt store drivet, og uten de helt store overraskelsene. Men Rohde skal ha skryt for at hun til tross for et ufyselig tema med salg av svært unge gutter til sexkunder rundt i Europa ikke lar seg friste til å utbrodere den delen av boka med skitne detaljer.
Hun har nok opplevd både gode og dårlige sjefer og medarbeidere i sin karriere i politiet, og bruker helt sikkert noen karakteristika fra disse i sine personbeskrivelser. Men hennes nærmeste sjef, Tone Bylien, blir nesten for karikert ekkel og uspiselig i bøkene hennes. Så ille kan du vel ikke være som menneske, og samtidig få en slik toppjobb, selv i politiet.
Spenningen eskalerer, slik den skal, mot slutten av boka. Men den tar aldri helt av, slik at det hele føles litt for oppkonstruert. Må jo ha noe action mot slutten, liksom.
Så en liten detalj som jeg synes er en liten tabbe. Vår heltinne må gjennom en mørk kjeller, og jeg tenker på hvorfor hun ikke bruker mobilen sin for å få litt lys? Samtidig minner hun "skurken" på å bruke mobilen til det samme i neste kapittel i den samme kjelleren!
Rohde har uttalt til pressen at hun vil utfordre Nesbø og co på å bli den store krimforfatteren i landet. Vel, hun har et godt stykke å gå for å nå dit.
Denne gang hadde jeg boka som lydbok, og det er Ingrid Vollan som leser, noe hun gjør på en glimrende måte. Og det sier jeg ikke bare fordi hun og kona mi gikk i samme klasse på barneskolen. I tillegg er samboer til dattera vår lydtekniker i Lydbokforlaget, og har samarbeidet med Vollan ved flere anledninger - artige sammentreff :-)
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok
Spennende innledning og slutt, men altfor mye dialoger og lite som skjer i mellom.. Likevel liker jeg historien og tanken. Synes bare ikke det holder...
Sist sett
