Bokelskere.no

Utrolig bra skrevet. Fascinerende med bra personkarakteristikker. En annerledes slektsroman.

Marmor sto dessverre ikke til forventingene. Marmor en en generasjonsroman i mange ledd, og rommer kanskje alt for mye? Jeg ble nysgjerrig på boka fordi den skal handle om galskap og normalitet og gærne ittaljenera, -tematikk som vanligvis fenger meg. Jeg har også lest en roman av Brekke før, som jeg likte godt, Bergskatt. Dessverre fenget ikke Marmor meg like godt som Bergskatt.

Flere anmeldere og noen bloggere har skrevet veldig bra om boka. Mange har nok likt den bedre enn meg. Skjønt, det er ikke egentlig det at jeg ikke likte den, men den fenget meg ikke ordentlig. Det kan hende at det hadde noe med skrivestilen å gjøre . Den inngir distanse, selv om karakterene blir godt tegnet. Men det er utenpå, vi kommer ikke så mye inn i dem. Og jeg er vel mer glad i dybde, og færre personer å forholde meg til, hvis skrivestilen treffer. Her treffer vi slekta til fortelleren Carla i mange ledd, fra Toro; Gudnys bestefar og Carlas tippoldefar, og nedover til Carla som sitter der i begravelsen til bestemor Gudny og minnes hva hun har opplevd, hørt om slekta og sett.
Romanen er uten tvil frodig, og kan være tankevekkende om hva som ligger i slekta, hva som føres videre, og om hvilken innvirkning traumer har på omsorgsevne blant annet.
Jeg likte vel best Gudnys historie, fra da hun var lita jente og ungdomstida. Ellers synes jeg nok det ble veldig mye om mange, og det kan hende Brekke har forsøkt å favne for mye på 400 sider. Det gikk trått etterhvert. I alle for denne leseren.

Mitt blogginnlegg

En solid, god og såå lærerik slektsroman! Lærerik med tanke på tidsperioden og omgivelsene handlingen foregår i og ikke minst når det kommer til skildringer av virkelig interessante mellommenneskelige relasjoner.

Vekslingen mellom tidsepokene og de ulike generasjonene kan til tider være litt utfordrende å holde styr på, så jeg tegnet tidlig et slektstre for hver generasjon og brukte dette som bokmerke - anbefales :)

Bestemor Gudny bisettes fra Paulus kirke på Grünerløkka. Barnebarnet Carla sitter på andre rad og tenker gjennom både sitt eget og bestemorens liv. Gudny fikk Carla til å love at hun ikke måtte få barn. "Vi må få stoppa arva etter dissa gærne ittaljenera", sa bestemoren til Carla.

En herlig slektssaga fra et miljø som jeg visste lite om fra før. Full av fargerike skikkelser man ikke kan unngå å bli fascinert av!

Romanen starter med en begravelse, og fortsetter med at Carla tenker tilbake på familiens historie, fra gründeren Foro kom til Norge fra Italia for å lage søyler i marmoretterligning.

En fantastisk godt skrevet roman som følger mange av familiemedlemmene og skildrer barn som ikke blir sett eller forstått, og forteller hvordan de prøver å klare seg på ulikt vis.

Ei av høstens beste bøker.