Viser 1 til 5 av 5 omtaler
I vårt ellers så lykkelige naboland kan den enkelte gå seg vill, tydeligvis både i skogen og i livet ellers. Hovedpersonen kan virke litt tafatt, men kanskje er hun bare for tilpasningsdyktig og snill? I likhet med den mye eldre Herman Bangs «Tine» har ikke Helles hovedperson nok ord for å gi uttrykk for sine egne ønsker og behov, for eksempel ønsket om å få barn med sin samboer Christian. Likevel føler vi en viss optimisme på hennes vegne når boka slutter.
Helle skriver konsist og med en humoristisk snert som gjør dette til en perle av en roman.
"Hvis du vil", Helle Helle.
Hvis du vil lese ei fin lita litt lavmælt bok, med mange hull i stemninga og historien - les denne. Hull i positiv forstand.
Vi møter to joggere, dame og mann naturligvis, som ikke kjenner hverandre, men som blir kjent gjennom den felles skjebnen det er å ha jogga seg vill i skogen. Han tror jeg har særlig sensitiv personlighet, mens hun fremstår som handlingens sterke kvinne. De må søke ly i en gapahuk, og her lister de seg litt på hverandres personligheter, og noe tilbakeblikk livet. Det ligger en fin og lun stemning i boka. Vi skjønner at fortelleren vil fortelle noe, men ikke helt hva.
Stillferdig bok om å ha gått seg litt vill i det livet som bare gikk forbi, men også om at der finnes et håp bak hver busk - bare man er villig til å se.
Synes kjente et sus i skogen av både Fosse og Tiller her. Fosses sømløse hopping i tidsbildet, og Tillers ømfintlige dagligdagse detaljfokus - (boka er på bokmål, hvis jeg skremte noen ved å nevne de to nynorskherrene der).
Helt ok bok, men følte ikke jeg fikk så mye ut av å ha lest den. Kort og grei, men fenget ikke meg :)
Dette er den første boka jeg leser av Helle Helle . Mange har lovprist " Hvis du vil". Jeg ser at boka er godt skrevet, og ser at virkemidlene er godt brukt og at det hele er godt skrudd sammen og gjennomført, men den ble nok litt for treg for meg, tror jeg. Mitt blogginnlegg finner du her.
Sist sett
