Bokelskere.no

For en bok dette var! Har storkost meg med denne kriminalromanen som er spekket av originalitet, spenning og herlig (og ganske svart) humor. Med sine rett over 250 sider rommer romanen en stor fortelling, og her - mener jeg - at mange forfattere har noe å lære; hvordan skrive kort og presist uten for mye "dødstoff".

Vil ikke gjengi særlig om handlingen da det allerede står en del om det her. Nøyer meg heller med å si at denne er verdt å lese om du vil ha litt original krim som også er høyst underholdende.

Som boktittelen antyder kan veien mellom sannhet og løgn være kort. I alle fall er det slik for hovedpersonen i denne boka. Når han vil sno seg ut av en vanskelig situasjon, tyr han til løgner, og når det så viser seg at disse ikke lenger holder mål, pynter han på det med nye løgner.

Hovedpersonen Henry Hayden er en sjarmerende mann. Bak seg har han en broket fortid, ofte på rømmen. Men nå ser det ut til at han har slått seg til ro som rik og berømt forfatter av bestselgende bøker. Saken er bare at det ikke er han selv, men hans kone Martha som har skrevet bøkene. Martha sitter oppe natt etter natt og skriver. Hun har ikke noe imot at ektemannen tar seg av alle de andre sidene ved forfattervirksomheten. Og Henry vet å sole seg i glansen.

Men nå har han kommet opp i en kinkig situasjon. Elskerinnen hans, forlagsredaktøren Betty (som Martha ikke skal vite noe om) venter barn med ham. Betty tror at han nå vil gå fra sin kone, men det kan naturligvis ikke Henry. Levebrødet og hele hans sosiale status er basert på Martha. Men Henry er feig når det kommer til stykket, han tør ikke fortelle verken den ene eller den andre av kvinnene om sannheten. Betty maser, og han går med på å møte henne på et avtalt sted, ute ved klippene. Da Henry ankommer stedet og ser Bettys bil der, trør han ekstra hardt på gasspedalen og vipper bilen med kvinnen i rett utfor klippe kanten og ut i den dype sjøen. Så reiser han hjem, vel fornøyd med at nå er han blitt kvitt ett plagsomt problem. Men kort tid etter dukker den samme Betty opp hjemme hos ham. Hun kan fortelle at hun har hatt besøk av Martha (som har erklært at hun vet alt). De to kvinnene har også byttet bil. Da det går opp for Henry hva han har stelt i stand, er hans første tanke å dekke over forbrytelsen. I nattens mulm og mørke drar han ut til åstedet, legger der fra seg Marthas sykkel og klær. Det skal se ut som om Martha har dratt ut for å svømme, noe hun ellers ofte gjorde. Så melder han henne savnet.

Samtidig dukker det også opp en annen person som er på jakt etter Henry. Det er privatetterforskeren Fasch. Han vokste i sin tid opp på samme barnehjem som Henry. De to guttene var den gangen bitre uvenner. Fasch tror ikke at Henry er i stand til å skrive de bøkene han har utgitt. Fasch har gjort det til sin livsoppgave å samle sammen alle opplysninger om uvennen sin. Dette har han oppbevart i en brun mappe. Tilfeldighetene vil at Henry en dag dukker opp foran bilen til Fasch og skremmer ham slik at mannen kjører inn i noen kantsteiner og blir stygt skadd. Nå trør Henry til som en hjelpende hånd. Han kjører mannen til sykehus, besøker ham der (uten å gjenkjenne ham) og sørger for at Fasch får forpleining av første klasse. Dette gjør at Fasch kommer til å forandre mening om Henry. Dessuten har Henry tatt hånd om den brune mappen, og da han ser hva den inneholder og hvilken trussel den representerer for ham, sørger han for å få den tilintetgjort.

Forlaget har i lengre tid ventet på en ny bok fra Henry. Han finner Marthas siste manuskript. Det er nesten ferdig, men slutter på det mest spennende. Hva kan Henry gjøre med det? Han er ikke i stand til å skrive en slutt. Det ender med at han sender forlagsdirektør Betty det uferdige manuskriptet. Men Betty begynner å bli plagsom Henry må gjøre noe. Han oppsøker sin gode og trofaste venn, serberen Obradin. Han klager til denne hvor innpåsliten og løgnaktig forlagsredaktøren hans er. Ikke bare påstår hun at hun er gravid med hans barn, men hun har også stjålet hans bankkort og vil ruinere ham. Han forleder serberen til å gjøre ende på Betty. Men nå begynner det virkelig å brenne under føttene på Henry. Politiet har en anelse om hans ugjerninger, men de mangler bevis. Henry føler at nå er det på tide å stikke av på nytt. Så kan han dukke opp et annet sted med en ny identitet…….

Det besnærende ved denne boka er nok måten den er fortalt på, med mye bruk av ironi. Vi kommer på innsiden av Henry, og til tross for all hans kynisme og løgnaktighet, kan vi ikke annet enn å heie på ham. Boka rommer mange små sidehistorier. Her blir vi kjent med flere bipersoner, og om de ikke er sympatiske, så er de likevel sterkt fascinerende.

Deilig infam historie om folk som gjør hva som helst for å få det de ønsker. Men som også kludrer det grundig til for seg... Utmerket lest av Duc Mai-The.

En festlig og annerledes krimbok.

Denne var tidvis morsom, men jeg datt litt av på hovedhistorien etterhvert. Spørs om ikke jeg burde lese slutten på nytt, men av det jeg fikk med meg frister ikke det!

Utdrag fra omtale av boka på bloggen min Bjørnebok:
"Så som dere skjønner er det flust av forviklinger i denne boka. Og boka er til tider en fryd å lese. Et flytende og elegant språk, og en handling med uventede og artige vendinger underveis.
Forlaget skriver på sin vaskeseddel: "...en kløktig og uhyre spennende psykologisk thriller..."
Til det er det bare å tilføye at markedsavdelingen i forlaget må være særdeles lettskremte. For boka oppleves slett ikke som noen thriller. Det eneste som triller hos denne leseren er tårene når parodien er på sitt beste - da er boka en ren fornøyelse å lese!"

Henry Hayden er en slu rev. Han er en anerkjent og bestselgende forfatter, lykkelig gift og en god venn - på overflaten. Sannheten er at Henry ikke skriver sine egne bøker, han har en elskerinne, som er gravid - Henry er faren. I tillegg truer en fare fra fortiden, men Henry vet å sno seg, og legger en intrikat og dristig plan for å redde sitt eget skinn.
Underholdende og annerledes thriller som er ganske "snill".

En litt rar roman med en tittel som virker lokkende.

Hovedpersonen er en psykopat som klarer å manipulere og ordne det til slik at han kommer unna med i hvert fall 2 drap og en fatal trafikkulykke. Politiet er på sporet av ham, men de klarer ikke å få fellende bevis på ham.

En roman der skurken er jeg-personen og vi vet hva som kommer til å hende, sånn cirka. Men vi får ingen sympati for fyren. Han har få, om noen formidlende trekk. Det er ingen hevnmotiv i det han gjør; han gjør det bare fordi han kan og fordi det passer han. Han er glad i penger og damer.

Men allikevel: Litt elegante frampek i teksten - to framsynte damer (sannsigersker). Godt språk. Og selvsagt: En framifrå opplesar av lydboka! Takk igjen til Duc Mai-The for en flott leseropplevelse!

Nå er det ulikt hvordan bøker treffer leserne. Men jeg synes det er litt underlig at det ikke har vært mer oppmerksomhet rundt denne gode boken. Gode kritikker har den fått. Men dette forlaget har kanskje ikke muskler nok til å fronte bøker slik andre forlag har.Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den.

Nej detta var inte min bok alls. Lögner är inte så spännande kanske och inte detta i alla fall. Kanske kan jag läsa den en annan gång, för nu har jag lånat om den så många gånger på biblioteket att jag har fått max antal omlån.
Nu tre år senare var det faktiskt en helt rasande annorlunda och mycket läsvärd bok. Hur det kan gå när girighet, lögner, otrohet och spekulation får råda över den sanna kärleken och det äkta livet.