Bokelskere.no

Historien om Paula og hvorfor hennes liv ble uten hennes ungdomsforelskelse. Andre verdenskrig i Norge er bakteppe. Det svakeste ved romanen synes jeg er at andre verdenskrig blir for oppskriftsmessig beskrevet. Kristensen er så god ellers på menneskelige følelser. Her synes jeg krigserfaringene, sitte isolert på loft, være i leir, være skadet for livet blir så likt alt annet jeg har lest. Kristensen kunne gitt disse erfaringene en unik ny nerve, fordi hun er en svært god forfatter.

Anne Merethe K.Prinos skrev i Dagbladet:

"Jeg har ventet på deg er ingen støyende bok, det ville da også vært direkte overraskende, de foregående romanene tatt i betraktning. Men jeg tror det er riktig å si at Kristensen tillater seg å spille litt mer på ytre dramatikk og spenningsskapende utsettelser enn det hun har gjort tidligere. Jeg vet ikke om hun egentlig trenger det, men muligens vil slike grep gjøre at flere lesere får øynene opp for et kresent forfatterskap."

Jeg synes det er en veldig god oppsumering. Tror jeg har lest alt av denne forfatteren. Liker det hun skriver veldig godt. I de tidligere romanene har det vært mer mellom linjene, flere antydninger og dermed mer opp til leseren.

Mens de andre romanene har en helt egen stemning hvor smerte over tap, ensomhet og adskillelse dirrer stille, er de samme temaene skrevet ut i denne i en ordrik historie som underholder uten å stille store krav til leseren. Hadde forlaget laget illustrasjon med den druknedes rygg med langt hår i forgrunnen og det kjærlighetsfylte paret på benken i den engelske hagen i det fjerne hadde denne kvalifisert til salg sammen med alle de andre romanene som ligger i stabel. Den er bedre enn de fleste av dem. Kristensen fortjener et skikkelig salg!

Fin og trist historie om Paula, som under andre verdenskrig opplever å bli utstøtt av familien sin og å miste den store kjærligheten. Hun innfinner seg etterhvert med å leve livet alene, og etter hennes død prøver grandniesen å nøste opp i hva som egentlig skjedde. Litt vel melodramatisk og repeterende for meg, derfor blir det terningkast 4.

En veldig spendene bok til ettertanke.