Bokelskere.no

Jeg har lest skremmende mange bøker om både The Beatles og The Rolling Stones, og dette er ikke blant de beste. Utgangspunktet er, som tittelen antyder, den mest forslitte debatten i rockens historie: Hvem var best? Var Stones de tøffe gutta mens The Beatles var snille flinkiser? Var de venner eller rivaler? Slike diskusjoner passer bedre på pub enn i bokform. Til og med de som bare har et overflatisk forhold til de to orkestrene vil ikke finne spesielt mye ny og banebrytende informasjon her.

Begge bands historie blir kjapt gjennomgått med mer eller mindre vellykkede forsøk på å finne felles referanser. Der er det ingenting nytt å hente. De som er interessert i skikkelige gjennomganger av disse historiene bør heller lese selvbiografiene til Keith Richards og Paul McCartney, samt Bill Wymans "Stone Alone".

De eneste passasjene som egentlig er spennende er omtalen av forholdet de to bandene hadde til den beryktede manageren Allen Klein. Beskrivelsene av Klein stiller en del spennende spørsmål ved Mick Jaggers rolle da manageren forsøkte å overta The Beatles.

Og hvorfor sammenligner man egentlig disse to bandene? The Beatles var jo verdens største og beste band helt fram til oppløsningen. Stones, og alle andre halset etter. The Rolling Stones fant seg selv først fra slutten av 1968 da The Beatles var langt inne i avviklingsfasen. Til gjengjeld var de da også legendariske både kunstnerisk og kommersielt fram til 1973. (Det bør nevnes at forfatterens saftige oppgjør med det umusikalske sirkuset The Stones utviklet seg til å bli fra Steel Wheels-turnéen på 80-tallet og fram til i dag er ganske festlig lesning).

Dette er en grei bok for de som ønsker seg en kjapp oversikt over historiene til to av verdens største musikalske fenomener. Obligatorisk lesestoff for fansen er det imidlertid ikke.