Bokelskere.no

Ei slags oppvekstskildring, men veldig skakkøyrd. Dysfunksjonelle familier på 60-talet i Oslo verkar å vere ein av Christensen sine spesialitetar, og han skuffar på ingen måte i denne boka. Forteljarstemma tilhøyrer ein var og søkande gut, som er einebarn i ein i utgangspunktet velståande heim. Ein fylgjer oppveksten i nokre få år i overgangen mellom barn og ungdom, og i gryande seksualitet. Dette er nok ein vanskeleg fase for dei aller fleste, men for hovudpersonen så er det forhold som gjer det ekstra vanskeleg.

Tonen i boka er ei blanding av nostalgi og tristesse, og den blir mørkare etter kvart som handlinga skrid framover. Kanskje det mørkaste eg har lest av denne forfattaren så langt. Miljøskildringane er som alltid overtydande, ein ER i Oslo på 60-talet når ein les denne boka. Det blir også klart at guten, som ein også ER i hovudet på, har lyter som ikkje berre er kroppslege. Det meste av dette er underforklart av forfattaren, noko eg likte veldig godt. God bok.

En far dør, en mor blir syk av sorg, en tynn og streng tante flytter inn og en en ung gutt preges sterkt av livet som har tatt en uventet endring, eller, flere endringer kan en vel si. Vi følger hovedpersonen gjennom barne-og ungdomsårene.

Saabye leverer igjen. Denne gang sitter jeg imidlertid igjen med mange ubesvarte spørsmål etter å ha lagt den bort. Ting er ikke krystallklart her angående flere hendelser, hva hendte egentlig?? Er minnene hans uklare, dikter han ting opp med vilje, er enkelte ting for vanskelige å snakke om? Kanskje en kombinasjon?

At ting til tider må tolkes, eller forbli ubesvart, er ikke noe jeg anser som negativt. Av og til trenger man slike bøker også, bøker med åpne muligheter, bøker som lar leserens egen fantasi og tanker spille en rolle. Dette er en bok jeg kommer til å lese igjen senere, for jeg er nesten hundre prosent sikker på at jeg vil oppleve den annerledes ved en ny gjennomlesing. Med andre ord er det mange lag i denne boka.

Enn så lenge gleder jeg meg til å se filmatiseringen av denne ganske så snart!

Dette var en vakker bok, med unike karakterer det er lett å knytte bånd til, men umulig å forstå seg på. Karakterene bygger opp om en innholdsrik historie som finner sted på 60-tallet, slik et knippe av Saabye´s andre bøker også gjør. I likhet med Halvbroren har denne boken en dyster og mørk underliggende stemning som er vanskelig å forklare, men lett å kjenne på kroppen. Språket er billedrikt og uttrykksfullt, med mange bemerkelsesverdige setninger. Jeg syntes også at det er imponerende hvordan handlingen flyter og danner et helhetlig bilde, selv med de mange skiftende overgangene mellom fortid og fremtid. Dette er med på å danne et veldig velfungerende inntrykk av et ellers godt stykke skrivekunst!

Dette er en vakker bok med et poetisk språk. En type bok hvor det står så mye mellom linjene, altså en bok som gir meg mye og som jeg tenker jeg kan lese flere ganger for å få med meg alt. Slutten er også åpen for tolkning og jeg er veldig nysgjerrig på hvordan andre tolker dette. Dyp og nydelig bok som gir mye rom for ettertanke.

Fineste boka jeg vet om. Så mørk, trist og dyp, men allikevel så uendelig vakker. Språket er ut av en annen verden, ofte måtte jeg lese samme setningene flere ganger bare for å ta innover meg hvor flott det er. Les den!

Rar, men alikevel litt fengende