Viser 1 til 10 av 18 omtaler
En av de bedre bøkene jeg har lest. Vi så først serien på Netflix, og så leste jeg boka.
Dessverre, - denne innfridde ikke forventningene og sank underveis fra terningkast fem til fire. Også denne ble for lang for meg (526 sider), til tross for at kapitlene var veldig korte og det derfor ble mye luft rundt dem. Men boken ble for springende, - kapitlene vekslet mellom å ha forskjellige hovedpersoner, og kapitlene ble så samlet i bolker som hoppet frem og tilbake i tid, og på den måten mistet historien mye driv. Og ellers synes jeg mye ved historien var for søkt, - og språket litt tungt og svulstig. Men, - det var jo en rørende historie, og jeg sitter igjen med mange fine bilder i hodet mitt, - og også mange forferdelige krigsscener!
Utrolig oppskrytt bok som riktignok hadde noen gode elementer.
Fascinerande forteljing om to born og lagnaden deira før og under den andre verdskrigen. Den franske Marie-Laure er datter av ein tilsatt ved nasjonalmuseet for naturhistorie i Paris. Ho blir blind som liten, men elskar å vere på museumet saman med faren. Mellom anna er ho veldig opptatt av å lære seg ulike skjell. Men når krigen kjem må ho og faren flykte, og dei tek seg ut til den vesle kystbyen Saint-Malo der dei har slekt. Og ikkje nok med det, faren har tatt med seg ein særs verdfull edelstein frå museet for å berge den frå nazistane.
Werner er tysk, foreldrelaus og lynande intelligent. Han veks opp i ein mistrøstig barneheim i ein like mistrøstig gruveby, men ved heldige omstende blir talentet hans oppdaga, og har blir send til ein eliteskule for gutar med teknisk talent. Han blir involvert i å utvikle eit radiopeilesystem som kan nyttast til å lokalisere fiendtlege radiosendarar, noko som gjer stor suksess når det etter kvart blir krig.
Lagnadane til desse to vevast etter kvart saman, og når Werner sin avdeling kjem til Saint-Malo blir det veldig dramatisk. Ikkje minst fordi nazistane er på sporet av edelsteinen.
I boka vekslar ein mellom å fylgje desse to borna/ungdomane, og ein hoppar også litt fram og attende i tid. Trass dette er det aldri vanskeleg å halde tråden i forteljinga. Teksta er lettlest, med korte kapittel og brukbart driv i forteljinga. Her er knakande gode miljøskildringar, innimellom er det nesten som en er til stades der det skjer. Likevel er det noko som manglar, eg kan ikkje heilt setje fingeren på det, men som gjer at eg held att litt på terningkastet. Men god og underhaldande bok, javisst er den det.
Boken handler på mange måter om det gode i mennesket, men også om hvilke valg vi stadig blir stilt ovenfor. Krigens grusomheter danner bakteppe med subtil realisme. Det er lett å leve seg inn i boken, og å bli glad i bokens hovedpersoner. Deres skjebne avdekkes gradvis og utgjør bokens nerve. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.
Boka er lettlest med mange kapitler. Vakker historie om en blind jente og en foreldreløs gutt som "var på hver side" under 2. verdenskrig. Engasjerende.
https://www.nrk.no/kultur/bok/anmeldelse-av-alt-lyset-vi-ikke-ser-av-anthony-doerr-1.12333733
Anne Cathrine Straume, jeg er så enig.
Marie-Laure er en fransk, blind jente, men har faren rundt seg som alltid har hjulpet henne. Werner er en foreldreløs, tysk gutt som lengter etter et liv utenfor gruvene. Det er andre verdenskrig og mens krigen utspiler seg rundt dem, har begge sitt å slite med. Boken gir oss et innblikk i livene til de to, og på et punkt så møtes de på midten. De møter hverandre akkurat lenge nok til å forandre hverandres liv.
Alt lyset du ikke ser er et mesterverk av en bok av Anthony Doerr som gir deg levende bilder i hodet av andre verdenskrig. Du finner ingen over og ingen ved siden av, dette forblir 2015 beste bok.
burde vært mer på terningen når det kommer til denne boken altså... har ikke ord...
Sist sett
