Bokelskere.no

Denne romanen av Emma Healey handler om Maud. En eldre, dement kvinne som prøver å nøste opp i et mysterium; besteveninnen Elizabeth er borte og det virker som at alle motarbeider hennes forsøk på å finne ut hva som har skjedd med henne. Samtidig får vi servert et annet mysterium fra Mauds barndom, søsteren hennes Sukey forsvant sporløst og det eneste sporet etter henne var en koffert med klær.

Mauds tilstand fører til at hun har lett for å glemme en del ting og blande sammen andre, noe forfatteren har illustrert svært kløktig for oss lesere. I nåtidsdelen av historien er man aldri helt sikker på hva som er reelt, og hva som er et resultat av Mauds sykdom. Jeg har sett enkelte omtaler av denne romanen der anmelderen hevder at plottet er enkelt og forutsigbart, og det er jeg slett ikke enig i. Enkelt? Forsåvidt, men ikke forutsigbart. Informasjonen vi får er for det meste sett gjennom Mauds oppfatning av den, noe som fører til mange usikkerhetsmoment.

Jeg opplevde hovedkarakterene som solide og ekte, det eneste jeg stusset litt over er at Mauds datter Helen sier selv at hun er 56, men har en datter som virker å være i tenårene. Det er naturligvis ingen fysisk umulighet, men kanskje noe som kunne vært beskrevet litt nærmere.

Sykdommen Maud lider av fører til at denne boken har ganske mye trist komikk mellom permene. Jeg tok meg selv i å flire flere ganger, samtidig som jeg fikk vondt av se hvor store problemer Maud har med å takle den stadig mer forvirrende hverdagen sin. (Slik jeg leste boken, virker det som at tilstanden hennes blir progressivt verre gjennom historien).

Jeg syns dette var en svært god og engasjerende roman. Jeg følte med den eldre Maud og hennes fortvilelse over besteveninnen som er borte, og jeg følte med den unge Maud som prøver å finne ut hva som kan ha skjedd med søsteren. Anbefales!

Mange vil nok mene at romanen Elizabeth er borte ikke er en kriminalroman selv om den er klassifisert som krim. Det er godt mulig det er slik. Jeg leser i Aftenposten at litteraturanmelder På Gerhard Olsen skriver at «krimimalromanens grunnstruktur er tredelt: drap i entall og flertall, etterforskning og oppklaring.» For meg er det likegyldig om romanen jeg har lest er krim eller ikke – det som er det viktigste er at jeg hadde en god leseopplevelse. I dette blogginnlegget kan du lese mer om romanen mv

fascinerende lesning. hvordan forfatteren setter seg inn i sinnet til en dame med alzheimer. blir grepet samtidig av hvor frustrerende det er å "være Maud". stakkars Mauds evige leting etter venninnen Elizabeth og søsteren . god bok, gripende. Les den