14 år gamle Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park i Newton, Massaschusetts. Visestatsadvokat Andy Barber er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige – men etterhvert kommer det frem urovekkende opplysninger og avsløringer som gjør at Andys egen sønn, Jacob blir den hovedmistenkte.
Vi følger familien Barber gjennom deres største drama, deres livs mareritt, hvor deres 14 år gamle sønn står tiltalt for drap. Jacob sier han er uskyldig – og Andy tror ham – han må jo stole på sin egen sønn? Men hvor godt kjenner man egentlig sitt eget barn, og hvor langt er man villig til å gå for å redde det?
For en bok! Vi har ikke kommet lenger enn til mars, og jeg er ganske sikker på at jeg har lest årets beste bok! Jeg var rett og slett ikke i stand til å legge den fra meg!
Jeg vet nesten ikke hva jeg skal skrive for å få fram hvordan jeg hadde det mens jeg leste boken. Den spilte på hele mitt følelsesregister og fikk virkelig i gang tankevirksomheten. Jeg endret stadig mening om alle personene som var involvert – hadde sympati for dem, for så å bli irritert, sint, lei meg osv. Den var så intensiv hele veien, og den peker på noe veldig sårt hos oss foreldre – hvor godt kjenner vi egentlig våre barn? Den gjorde vondt, og den viste ekte familiekjærlighet. Jeg håpet at det var slik, og så håpet jeg at det var på en annen måte. Og slutten slo ned som en fullstendig overraskelse, og etterlot meg i tårer.
En bok som river så i sjela, som vekker så mange forskjellige føleleser og som er så intensiv gjør noe med meg som leser. Det er langt mellom denne typen bøker, og desto mer herlig når de dukker opp.
Jeg var rett og slett lei meg da den var slutt, fordi den hadde blitt en del av meg og jeg ville ikke forlate denne boblen som jeg hadde vært i mens jeg leste.
Rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest noensinne!
Visesatsadvokat Andy Barber lever et godt liv sammen med kone og sønn, helt til en klassekamerat av sønnen blir funnet brutalt drept og etterhvert rettes mistanken mot hans egen sønn. Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte dine egne barn er spørsmålet og det høres ut som det er en fengslende historie , men synes det liksom aldri tok av. Ventet og venter på at historien skulle ta seg opp, men nei etter min mening. Slutten var ganske så forutsigbar, så for meg slutten og fikk rett. Etter å ha lest sannheten om Harry Qubery i som forrige bok var dette skikkelig nedtur, kanskje litt urettferdig, men dog sant for min del.
veldig bra, og veldig spennende. den er skikkelig guffen og det går så ille og det er så bra. slutten som aldri blir borte på en måte
Oisann. Dette var forrykende saker.
Jeg ble nysgjerrig på boken etter å ha lest Asbjørn Slettemarks begeistrede omtale på krimbloggen op-5.no. Han beskrev leseopplevelsen som "skummelt, vakkert, ettertenksomt og spennende til siste setning", og etter å ha vært fanget av historiene om den merkelige familen Barber i et par døgn kan jeg skrive under på at Slettemark hadde rett.
Det var bortimot umulig å legge den fra seg. Kindlen har aldri vært langt unna, og det er en stund siden jeg har blitt like dratt inn i en kriminalroman.
For oss som har barn i tenårene er det nok også ekstra ubehagelig å lese om hvordan familien og omverdenen takler at den 14 år gamle Jacob blir arrestert mistenkt for drapet på en medelev. Landay beskriver dynamikken mellom foreldrene og sønnen på glimrende (dog til tider ubehagelig) vis og dialogen fra rettsalen er gnistrende saker.