Bokelskere.no

Lettlest, saklig og opprørende.
Forfatteren skriver i journalistisk stil om behandlingen av norske kvinner som fikk barn med tyske militære og sivile under 2. verdenskrig. Det vil si hun tar utgangspunkt i fem enkelthistorier der hun har hatt anledning til å intervjue mødrene selv eller deres etterkommere. Ellers har Aarnes gjort grundige undersøkelser i arkiver og det som tidligere er skrevet. Dette ga meg et fyldig bilde av «tyskerjentenes» vanskelige situasjon både i tiden under og etter krigsavslutningen 1945.

Alt i alt leser jeg boka som en sterk anklage mot norske autoriteter, enten de er vanlige leger, psykiatre eller embetsmenn. De får skylden for å ha bidratt til unødvendig lidelse blant mennesker som ikke hadde gjort noe straffbart. La oss håpe at vi har blitt litt klokere. Selv har jeg truffet enkelte norsk-tyske familier som tilsynelatende har klart seg bra.

En nøkternt fortalt beretning om et lite omtalt og lite ærefult kapittel i Norsk Krigshistorie.
Til tider rystende lesing. Slik jeg leser og forstår de forskjellige skjebnene som danner grunnlaget for boka, er det mye her som kunne friste en forfatter til å dramatisere litt her og hoppe over noe der, for på slik måte å "justere" boka til ens egen "agenda". (Det mener jeg vi har vi sett før, jfr. Hjemmefronten-Jødene). Helle gjør ikke det. Hun skriver faktabasert, kort og konsist og dokumenterer i rikt monn det aller meste av det som berettes. Likevel blir boka gripende, ikke minst på slutten hvor vi får et møte med noen av barna som ble satt bort fordi mødrene hadde vært sammen med en Tysker, en såkalt "Tyskerhore".
Stakkars, stakkars jenter!

Hjerteskjærende historier om jenter som under 2.verdenskrigen forelsket seg i tyske soldater og fikk barn med dem. Ironisk at de ble behandlet så ille av nordmenn og den norske staten som nazistene kunne behandle folk... Sterk og tankevekkende bok!

En bok om skjulte sider ved vår egen krigshistorie. Trist, tragisk, men så utrolig viktig!

En bok alle med respekt for historien burde få med seg.