Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Ernst Hofman er halvt jødisk og halvt tysk. Han er komiker og har gjort stor suksess i Nederland siden 1933. I februar 1944 blir han arrestert, og sendt til Polen. I krøttervogna på vei til en usikker framtid, møter Ernst Helena. Hun synger som en engel, og Ernst blir hodestups forelsket. Vel framme ved bestemmelsesstedet, blir menn og kvinner skilt, og helvetet i leiren er et faktum.
Ernst bruker humoren for å holde håpet levende for sine medfanger. Da tyskerne får nyss om talentet hans, vil de at han skal opptre for dem. Det er helt uaktuelt for Ernst å selge seg til nazistene, men da han får vite at Helenas liv står på spill må han kapitulere.
Sterkt om livet i konsentrasjonsleir med en litt annen vinkling enn vanlig. Interessant og rystende med glimt av håp.
Gutt møter jente. Gutt mister jente. Gutt gjør ting han ikke ønsker for å møte jenta igjen. Og mister henne. Vil de treffes igjen?
Latteren og døden er en kjærlighetshistorie med en tysk fangeleir som bakteppe. Boka har noen sterke scener, men boka er ikke for trist eller tunglest. Webeling har klart å skrive lett om et tungt tema. Språket flyter fint. Settingen virker autentisk.
Historien handler om hvordan mennesker kan vise varme, vennlighet og vennskap under umenneskelige forhold. Om hvordan latteren kan få oss til å glemme og kan være et samlende element. Om om Chaplins landstrykerrolle som et universelt komisk symbol. Jeg felt good etter å ha lest boka, så på den måten er det en feel-good roman.
Historien satt også i gang tankeprosesser om hvor ondskapsfulle mennesker kan være mot andre mennesker, og hva vi er villige til å gjøre for kjærligheten
Latteren og døden er utenfor mine faste litterære sjangere, men historien grep meg. Jeg er fornøyd med at jeg tok sjansen og leste denne historien.
Sist sett
