Bokelskere.no

traff ikke meg.

En sterk bok som en blir litt trist av av å lese.

Det var såvidt jeg ga Renberg en sjanse til etter irriterende kjedelige Pixley... og Charlott..., men det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, for dette var en gedigen opptur!

Dette var på ingen måte boka for meg. Jeg slet meg igjennom, og da jeg var ferdig så tenkte jeg egentlig at tiden med fordel kunne ha vært brukt på bedre leseopplevelser. Det er nesten så jeg lurer på hvordan så mange kan ha gitt den toppkarakter, for min opplevelse var et sammensurium av personkarakterer uten mål og mening og en rekke handlinger som ikke førte til noenting. Slutten var for meg ingen slutt, kun total forvirring. Hva var meningen med denne fortellingen? Har jeg oversett noe vesentlig?
Men, noe av sjarmen med bøker er at vi bokelskere opplever dem forskjellig, og slik skal det være.

Har ikkje lese boka, men meiner uansett at lydboka må vere best. Renberg er ein kjempegod opplesar. Fantastisk Stavangerdialekt - frå læraren med finstavangerdialekt til Hillevåggjengens gatespråk. Av og til sakna eg papirboka, fordi enkelte setningar er så gode at eg gjerne skulle ha lese dei omigjen. Litt for lang? Kanskje. Litt vel dramatisk og brå slutt? Muligens, men no veit vi at det kjem ein oppfølgjar som kan samle tråane. Alt i alt ei god lesar-/lyttaroppleving!

Liker vansligvis Tore Renbergs bøker, men denne var nok bare ikke min sjanger, og gav meg ikke noe særlig.

Jeg har skrevet om boka her: http://lotsofsmartideasinbooksiveneverread.blogspot.no/2013/11/vi-ses-i-morgen.html

600 sider, men ikke èn for mye! En bok jeg helt sikkert kommer til å lese igjen om noen år.

Jeg valgte lydbokversjonen av denne fantastiske fortellingen. Veldig skeptisk var jeg etter å ha hør de første setningene.. "Dette var mye dialekt", tenkte jeg, men bestemte meg for å gi boka en sjanse likevel. Det angrer jeg ikke på! Den tydelige og rolige stemmen til Tore Renberg selv var veldig behagelig å høre på og jeg ble raskt vant til dialekten. Karakterene kom tydelig frem for meg og jeg kan fortsatt se de for meg. Jeg er spesielt fan av bøker der flere historier på finurlig vis vikler seg inn i hverandre. Like tilfeldig og sannsynlig som i det virkelige liv. Jeg var spent helt til siste slutt, som for meg kom litt brått på.

Älskar dialekten efter att ha bott i Stavanger en tid, men kommer bara inte in i berättelsen. Den kommer inte till mig trots att jag läser om och om igen har jag inte fått med mig ngt...