Bokelskere.no

jeg lo fra første til siste side. men ikke bare det -språket er fantastisk humoristisk. Plottet er dypt alvorlig og sammenstillingen er bare EN SUKSESS Fantasi , empati kokt sammen til en herlig bok

"Kollektivt selvmord", Arto Paasilinna
For meg som hadde litt problemer med å le høyt til KLM sine likkiste- og begravelsessketsjer, fordi jeg tenkte på alle de som kanskje samme dag, dagen før, eller kanskje satt å forberedte seg til en begravelse - og de er til sammen veldig mange, var jeg litt spent på hvordan det skulle bli å lese denne boka som skal være så morsom om selvmord. Det er også helt sikkert mange som leser dette som har hatt ett eller flere selvmord, eller forsøk på det, i nære relasjoner.
Ja, hvordan det var? Ambivalent er vel et passende ord. Det er faktisk en morsom bok om et tragisk og vanskelig tema som ofte er tabubelagt å snakke om, men jeg tillot meg selv å la meg rive med og humre.
Boka begynner med at en mann oppsøker en låve med sterke planer om å ta sitt eget liv. Han blir litt overrasket for i denne låven er der en mann til med samme ærend. Disse to finner et fellesskap, og vil planlegge å gjøre det sammen. De vil også hjelpe andre i samme situasjon, setter inne en annonse og prosjaktet er i gang. De Anonyme Dødende ordner en buss, Korpelas dødsruter, og drar mot nordkapp for å ta livet sitt sammen. Med på turen er det mange skjebner og personlighet - bla en sorgdreper. Hvordan det går med gjengen vil jeg ikke røpe - les boka.

Synes forfatteren, som i de andre bøkene jeg har lest av ham, klarer å belyse vanskelige ting med humor. En sterk morsom bok med et klart budskap om at man ikke er så alene som det kan føles, og at ved å oppsøke fellesskap blir livet så mye enklere og problemene så mye mindre.

Skuffende. Fant historien forutsigbar, monoton og lite troverdig.

en fantastisk bok! Kom tilfeldigvis over Arto sine bøker da jeg kjøpte den "En lykkelig mann" og er helt fengslet av denne fortellerstilen. Kollektivt selvmord er den 5. boken jeg på kort tid leser av Arto og har virkelig kost meg med den. Den har en fint flyt og avslører nesten aldri hva som kommer. Måten den bygger seg opp fra de første sidene og gjennom diverse brudd som åpner nye landskaper gjør den til en fryd å lese.

En vanvittig tragikomisk bok i typisk Paasilinna-stil!

To menn treffer uventet på hverandre i en låve, hvor de begge har tenkt å ta sitt eget liv. Det hele ender med at den ene redder livet på den andre, og at de bestemmer seg for å hjelpe andre mennesker som befinner seg på selvmordets rand. Deretter utvikler historien seg i en meget uventet retning. Mens de kjører gjennom Finmark, nedover Europa og til slutt havner i Portugal, bestemmer menneskene de ønsker å redde seg istedet for å finne det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Samtidig sitter latteren og humoren løst, og jeg ble mange ganger sittende og humre og le av ting som egentlig var til å grine av.