Det er vanligvis en ren nytelse å lese bøkene til Lars Saabye Christensen, men å høre fortellingen som lydbok var en stor skuffelse. Å lese inn en bok er en kunst, og gode opplesere formidler med en slik innlevelse at man blir dratt inn i fantasiens verden, slik som gjerne skjer når man sitter rundt leirbålet en sen sommerkveld og noen tar ordet for å fortelle en røverhistorie. Men slik er det ikke når Kim Haugen leser Oscar Wildes Heis. Stemmen er stort sett så monoton at dødsangst i en flystyrt høres omtrent ut som kjedsomhet i en drosjekø, og stemmeleiet er lagt slik at man får følelsen av at det er lesestund i barnehagen.
En grei novellesamling fra Lars Saabye Christensen. Overlagt utroskap og utenomjordiske lyder i NRK's radiounderholdning var historiene som falt mest i smak. Dessverre hadde jeg større glede av Christensens briljering med språket enn historiene i seg selv. Dette oppfatter jeg som et svakhetstegn. Derfor en firer.
Gjennom 12 noveller har Lars Saabye Christensen tegnet noen høyst forskjellige stemningsrapporter av meget høy kvalitet. Selv liker jeg best novellene hans med barn i sentrum.
I novellen "Morderne" beskrives et skjørt og gryende vennskap mellom jeg-personen og Robert, hvis far senere skal vise seg å være en morder. Og i "Gaven" fortelles historien om gutten som er en mester i å skrive ønskelister. Felles for novellene om barn er gjerne et distansert forhold mellom foreldre og barn på Oslos vestkant.
I novellen "Hvilestedet" møter vi forfatteren som etter å ha vunnet en større litterær pris, får en gave i form av penger til en valgfri stol fra sitt forlag. Når han senere velger å kjøpe en billig stol fra IKEA, vekker dette stor bestyrtelse og vantro. Denne novellen er en liten skatt!
Ellers må jeg si at temaet flygel, som til en viss grad går igjen i Saabye Christensens forfatterskap, fascinerer meg - her i novellen "Hjelpemannen", og som ender med at flygelet styrter ned trappene under flytting og nærmest knuses til pinneved ...
Kim Haugen som oppleser fungerte meget, meget godt!