Bildøen skriver så bra. Om sår kjærlighet. Samliv. Om det som ligger under og ulmer, men bryter frem til slutt. Og får springe ut. En familiesaga, men mest om Marianne. Og om lys og håp- til slutt. . «Det finst navn som betyr håp. Det finst navn som betyr nåde.»
Det er vanskelig å skrive en omtale som yter denne boka rettferdighet. Men først og fremst er det det lyriske språket og stemningen som legger seg som fløyel rundt leseren som jeg sitter igjen med. Lavmælte og fløyelsmjuke skildringer av håp og tap, valg og konsekvenser, og kjærlighet, selvfølgelig. God bok.