Bokelskere.no

Så altfor kort. Hadde ikke lyst til at den skulle ta slutt!

Begynte på boken med litt skepsis siden den var så oppskrytt. De første 50 sidene var vel sånn passe, språket var veldig godt, men handlingen ble litt uinteressant. Men etterhvert tok den seg opp og den siste halvdelen av boka gjorde den til en favoritt! Maken til bok skal man lete lenge etter. Vakker beskrivelse av håpløs kjærlighet og hjelpeløs mellommenneskelig forståelse. En blir så glad i denne gestalten i hans sårhet og oppriktighet..Han vil jo så gjerne, men får det ikke til! Alt går ham imot og troen på seg selv har han aldri hatt! Hvorfor jeg elsket denne boken kan jeg ikke sette fingeren på. Den var selvfølgelig knakende godt skrevet, men kanskje vi kjenner oss igjen i mislykkede forsøk som vi gjør i en vanskelig verden?

Varm og stillferdig poesi i prosaform om en akademikers liv og død.

Kan virkelig ikke anbefale denne boka, selv om den er godt skrevet. Alle personene er altfor stereotype, fra foreldrene som er parodisk stusselige og fattige, til kona som kun har forferdelig negative sider, til elskerinnen som kun har gode sider, til kollegaen som kun er kynisk og utspekulert... og Stoner selv er ekstremt passiv. Han viser til slutt så lite interesse for sin datter at når han endelig oppdager at hun er alkoholiker trekker han et lettelsens sukk og tenker han er glad hun har alkoholen... Han er virkelig ingen hverdagshelt.

Jeg har lenge vært glad i En mann med navn Ove. Siden mai har jeg også, etter sigende, fått en egen glans i øya når navnet Levi Henriksen har blitt nevnt. Nå er begge disse bleknet for meg. Jeg har møtt William Stoner.

For en mann! Lutrygget og mager, uhell i både kjærlighet og jobb (skulle gjerne visst diagnosen på kona), men han gir ikke opp! Han tar livet på strak arm, akkurat slik det kommer. Møter han motstand, finner han en vei rundt. William Stoner er en av disse lavmælte sliterne som ikke gjør så mye av seg men som gjør desto større inntrykk på deg når du blir kjent med dem.

For ei bok! Historien er ganske rett fram. Willam vokser opp som enebarn. Foreldrene har gård som de sliter seg ut på, men de synes at sønnen bør få seg litt utdanning så de sender han nærmeste universitet for å studere agronomi. Til å begynne med er det agronomi han studerer, men litt tilfeldig får han øynene og hjertet opp for litteratur. Det ender med at han ikke bare tar en bachelorgrad, men også master og doktorgrad innen litteratur. Senere får han fast jobb på universitetet, men han kommer aldri lengre enn en viseprofessorstilling. Han gifter seg og får etter hvert ei datter. Kort sagt, boka handler om Willam Stoners liv.

John Williams bok fra 1965 tar opp mange, gripende ting. En ting er hvordan vår helt blir behandlet i ekteskapet og på jobben, en annen er hvordan man forholdt seg til de som ikke vervet seg til den første verdenskrigen. Den handler også om klassereiser. Både for dem som reiser og for de som blir. Alt fortalt i et nydelig, men dempet språk.

Hvorfor denne boka grep meg så fullstendig er litt vanskelig å definere. Det er noe magisk ved den. Rart egentlig at slik en stille og trist mann skal gjøre så stort inntrykk.

Anbefales på det sterkeste.

Helt fantastisk! MÅ leses

Man blir kanskje en smule skeptisk når forlaget bruker så mye ressurser og energi på å pushe en bok fra 1965, men denne lever så til de grader opp til hypen. Alle gode ord du har hørt om denne er sannsynligvis sanne.

Jeg kan ikke huske sist jeg lå våken til klokken tre om natten for å bli ferdig med en bok. Vakkert, melankolsk, ettertenksomt og sårt, men ikke nødvendigvis trist. Språket er utsøkt nydelig.

At en så storartet roman nesten var glemt i så mange år kan jo få oss til å lure på hvor mye annet magisk som finnes der ute...

Denne elsket jeg. Tenk at den ikke slo an da den først ble gitt ut. Anbefales varmt :)

Don't believe the hype. Solid bok, men slett ikke noe oversett mesterverk.

Solid og tradisjonell.