Bokelskere.no

Dette er en bok som riktignok berører store altomfattende spørsmål som bl.a. skyld og ansvar, men det essensielle drukner liksom i masse innholdsløst pjatt. Personene virker ganske overflatiske og heller tanketomme. Vi møter her tre ulike familier som gjennom handlinga på sett og vis vikles inn i hverandre. Hovedpersonen i boka må sies å være kvinnen Cecilia Fitzpatrick. Hun framtrer som en slags superkvinne som er aktiv i fremste rekke på alle fronter og som har tid til alt. Cecilia er gift med John Paul. De har tre døtre, hvorav den yngste Polly (snill og utrolig bedårende) kommer til å spille en vesentlig rolle i handlingen. Det hele starter med at Cecilia ved et tilfelle finner et bortgjemt brev som hennes mann en gang har skrevet til henne. Utenpå konvolutten står det ”Må ikke åpnes før jeg er død”. Da Cecilia nevner brever for John Paul, oppfører han seg noe underlig. Samtidig som han bagatelliserer det hele i telefonen, kommer han tilbake fra forretningsreise flere dager for tidlig. Cecilias nysgjerrighet vokser. I hodet går hun igjennom alle tenkelige ideer om hva brevet kan inneholde, og til slutt holder hun ikke ut lenger og åpner det. Her har John Paul skrevet at den gang da han var 17 år, kom han til å drepe (kvele) jenta Janie Crowley fordi hun lo samtidig som hun slo opp med ham. Dette har i alle år vært en uoppklart forbrytelse. Selv om det nå er 27 år siden, kretser tankene til Janies mor, Rachel, fremdeles nærmest uopphørlig rundt drapet. Rachel er enke og i privatlivet ganske ensom. Den eneste som virkelig betyr noe for henne nå, er det lille barnebarnet Jacob som hun ofte passer. Men nå har hun nettopp fått vite at hennes sønn og svigerdatter (karrierekvinne som Rachek har lite til overs for) skal flytte fra Australia til New York, dermed vil hun også miste den nære kontakten med lille Jacob. Rachel er sekretær ved den lokale barneskolen. Connor Whitby er gymlærer ved den samme skolen. Helt siden han begynte der har Rachel hatt et horn i siden til ham fordi han beviselig skal ha vært den sisiste som skal ha sett Janie i live. Nå finner hun også en innspilt filmkassett hjemme som viser en rasende Connor ved siden av Janie. Hun viser filmen til politiet og håper at de vil gjenoppta saken, men for politiet er ikke dette bevis nok. I en samtale med Cecilia kommer Rachel til å si at hun nå vet hvem som var Janies morder og at hun ønsker å straffe ham. For Cecilia som i flere dager har svingt mellom tanken på å få John Paul til å melde seg for politiet og tanken på å legge et lokk over det hele (for barnas skyld), virker det Rackel sier særs underlig. Hvordan kan Rachel ha fått greie på John Pauls hemmelighet? Eller tar hun feil, er det en uskyldig person Rackel vil ha dømt? I disse dagene dukker en ”ny” liten familie opp i lokalmiljøet. Det er TessO’Leary og hennes lille sønn Liam. Tess har kommet tilbake til barndosbyen, angivelig for å besøke moren som har brukket foten og humper rundt på krykker. Men den virkelige grunnen er at Tess nettopp har fått høre av mannen sin, Will, og den nærstående kusinen sin, Feliciity, at de har blitt forelsket i hverandre. I hjembyen møter Tess sin ungdomskjæreste Connor Whitby, og det går ikke lang tid før de to har gjenopptatt sitt gamle intime forhold. Historien mellom Will og Felicity blir ikke langvarig. Felicity reiser til utlandet, og Will dukker opp på scenen fpr å gjenforenes med sin kone og lille sønn, og dermed må Tess droppe Connor. Denne dagen befinner familien Fitzpatrick og Connor Whitby seg tilfeldigvis på amme sted. Da lille Polly får øye på Connor som er yndlingslæreren hennes, kommer hun syklende mot ham. I samme øyeblikk kommer Rachel kjørende i bilen sin i høy hastighet. Hun styrer rett mot Connor, og i et sinnssykt øyeblikk ønsker hun å kjøre ham ned. Men det går ikke slik. Connor redder seg og isteden er det lille Polly som havner under bilen hardt skadd. På sykehuset viser det seg at Pollys høyre arm må amputeres. Ute i korridoren sitter Cecilia og John Paul sammen med Rachel samtaler fortvilet om det inntrufne.

Spennende med mange overraskende vendinger

Helt ok bok som både er lettlest og ganske fengende. Karakterene er stort sett troverdige, og handlingen er i og for seg god. Synes kanskje den dabbet litt av etter hvert, og samtidig at den sluttet litt brått og enkelt. Perfekt bok for en lang togtur eller som strandlektyre. Korte kapitler gjør st sidene fyker avgårde i en fei :) "Bare et kapittel til..."
Jeg skal gi forfatteren en sjanse til med boken "Det Alice glemte", som nylig er kommet på norsk.

Problemet er at sannheten kan forandre alt. Ektemannens hemmelighet spinner rundt 3 forskjellige familier, som på en eller annen måte blir innvevd i hverandres liv.

Terningkast 6. Ingen "dameroman" (som synes å bli brukt som et nedsettende uttrykk av mange), men rett og slett en god bok som kan leses av begge kjønn. Det var vanskelig å legge den fra seg, da mer og mer ble avslørt etter hvert, og hvordan det skulle ende var uklart helt til det siste.

Historien til tre familier flettes sammen. De første tre kapitlene hang tilsynelatende ikke sammen, og var derfor forvirrende mange navn å forholde seg til (jeg lagde meg et notat, da ble det enklere). Deretter var boken bare fengende. Hver av familiene man følger har sin engasjerende historie.

Det var ikke bare èn ektemann som hadde en hemmelighet heller...

Dette er en bok som inneholder litt av alt, noe som virkelig fungerer. Det er ulike paralellhistorier som utover i boken flettes sammen naturlig etterhvert som hitorien utvikler seg. I starten var boken litt forvirrende, og jeg synes persongalleriet var i overkant. Men etterhvert som man blir kjent med karakterene, og boken begynner å feste seg så føles det likevel oversiktelig. Til tross for at dette er en typisk dameroman er boken spennende og har en driv som gjør boken til en skikkelig page-turner. Boken er overaskende, rørende, sterk og tankevekkende, og jeg vil absolutt anbefale den til andre som er på jakt etter en god bok å lese i sommer. Til tross for at jeg liker boken blir den likevel litt i overkant dameroman, kall det gjerne kiosklitteratur - en slik bok alle liker, og gjerne anbefaler videre uten at boken nødvendigvis er så litterært god.

Les hele anmeldelsen her

Kjenner du dine kjære så godt som du tror?

Vi ser dem hver dag og tror vi kjenner dem inn og ut; familiemedlemmene våre og tror vi har vært med på alle deres oppturer og nedturer, men har vi egentlig det? Har vi opplevd alle positive og negative tingene sammen, eller har en av våre kjære en mørk og dyster hemmelighet? Noe de vil holde for seg selv til enhver pris?

Cecilia finner et brev mens hun leter etter noe annet på loftet. Brevet er skrevet av hennes mann og det står utenpå brevet at når hun leser det betyr det at han er død. Nysgjerrigheten hennes stiger, men skal hun lese det eller skal hun late som om hun ikke har sett det? Mannen hennes er tross alt fremdeles i live. Hva er det mannen hennes har formidlet i et brev og som hun attpåtil ikke får lese før han dør? Hva er det han holder hemmelig? Cecilia er den perfekte kvinne som gjør alt for familien sin, gjør det bra i arbeidslivet og hun er en type kvinne som har svar på alt. Så hva er det mannen hennes ikke sier? Brevet involverer ikke bare henne, men også to andre kvinner, som hun møter i det dagligdagse livet. Skal hun bare la være å åpne brevet, eller kommer hun til å la nysgjerrigheten ta overhånd?

Jeg skjønner hvorfor mange har latt seg begeistre over denne boka og fullstendig forelske seg i historien. Jeg skjønner hvorfor, og jeg prøvde å være en av dem, men dessverre klarte jeg ikke. Det er et godt konsept. En god historie, jeg må innrømme det, men for meg ble dette litt for damete. Jeg vet at dette er en bok som er på grensa til å være chic lit (en sjanger jeg er allergisk mot), men den er også blandet med psykologisk thriller. Jeg liker konseptet, og moralen i historien, men jeg bare hater språket. Det er altfor mye snakk om sex, frustrasjon og språket er bare for damete etter min smak. Jeg sier ikke at boka er overfylt med sex, men likevel blir det på en måte "for mye" av det likevel. Desperate kvinner på flukt fra "virkeligheten" om du skjønner hva jeg mener. Selv om karakterene virker troverdige og levende virket de som en blanding av "Frustrerte fruer" og de håpløse foreldrene til flaue tenåringer det ofte var om i bøkene i en bokklubb som het "TL-Klubben" som jeg var med i da jeg var fjortis. Litt flaut og litt spennende. Disse karakterene ble litt for frustrerte for meg selv om jeg skjønner situasjonene de er oppe i, men karakterene ble litt for slitsomme for meg i lengden. Det er ikke karakterer jeg ville ha blitt kjent med i virkeligheten. Folk som er opptatte av å få viljen sin. Altfor mye drama og spekulasjoner. Nei takk! Ville i hvert fall ikke ha hatt en av disse kvinnene som min nabo, og det verste er at det godt kan være en av dine og mine naboer i virkeligheten. Man vet jo aldri. Vi alle har vel en hemmelighet eller to? Noen skjeletter i skapet. Ingen er perfekte selv om mange på død og liv gjemmer seg bak en fasade.

Ektemannens hemmelighet er en bok som har tatt verden med storm, men dessverre ble jeg ikke like oppslukt og begeistret som "alle" andre. Jeg tenker kanskje at boka ville ha blitt mye bedre hvis den ble skrevet av en mann? Ikke det at jeg syns mannlige forfattere er så mye bedre, men da hadde jeg kanskje sluppet dette damete språket som jeg irriterte meg grønn over. Boka ville da kanskje ha blitt røffere og mer mystisk? Men hva vet vel jeg? Det var bare en tanke som slo meg. En god bok, for all del, men dessverre ble jeg ingen fan.

Cecilia lever et perfekt liv med 3 døtre og en mann hun elsker. En dag finner hun et brev adressert til henne fra ektemannen. Utenpå konvolutten står det at det først skal åpnes etter hans død.

Rachel sørger fremdeles over sin drepte tenåringsdatter, og nå skal jammen sønnen ta med seg hennes eneste barnebarn til New York!

Tess flykter fra mannen med sin 6 år gamle sønn. Hjem til moren og barndomshjemmet i Sydney.

Alle disse tre kvinnene rammes av hemmeligheten til Cecilias ektemann. Hvor godt kjenner man egentlig sine aller nærmeste?
Herlig bok som jeg anbefaler på det sterkeste!

Damebok, enn hvis...