Bokelskere.no

Ambjørnsen skriver så fantastisk godt om natur og omgivelser. Boka har bra språk og flyt, men så halter den litt for min del når det gjelder handling, mye detaljer om drikking og mange bipersoner som flyter forbi i handlingen uten at jeg får grepet på hvorfor de er der.... Ingen dårlig bok, men ingen toppkarakter fra meg.

Ambjørnsen på besøk hos seg selv
(Link til omtale på bloggen min som jeg startet opp et drøyt halvår før jeg oppdaget Bokelskere, derfor legger jeg ut et knippe av de tidligste bokomtalene.)

Ambjørnsen blir aldri dårlig, til det skriver han for godt. Det er en del fornøyelige scener i denne boka, men jeg ble aldri helt revet med. "Natten drømmer om dagen", som jeg likte veldig godt skal i følge forfatteren ha et slektskap til denne. Hovedpersonen i den boken, Sune, var en kompleks, mangesidig figur det var lett å ha sympati med. Det klarer jeg ikke helt med Alexander Irgens i "Ut av ilden". Litt for mange løse tråder og bipersoner som aldri blir mer enn navn skaper et litt ufullstendig inntrykk, som det skulle vært noe mer. Ambjørnsen har varslet nettopp det, at det kommer en tredje bok som hører sammen med denne og "Natten drømmer om dagen", og da kan man jo håpe at "Ut av ilden" finner sin plass som en del av denne trilogien. Som enkeltstående roman, er den et stykke unna forfatterens beste bøker.

"Ut av ilden", Ingvar Ambjørnsen
Hovedpersonen er en krimforfatter som blir vide kjent, og vi følger ham gjennom spillet i bokbransjen, hvor tema som
overstadig beruselse og bakrus - mest om den rusen enkelte nordmenn får av seg selv , og den bakrusen folk kan havne i av følt urettferdighet, går som en rød tråd i boka.
Omgivelsesbeskrivekser i særklasse, noen ganger litt i overkant, samtidig som han beskriver vår navlebeskuende hyllest til de som er på vei opp opp opp, og hvor fort vi de samme folka kan hjelpe dem ned igjen.
Boka begynte bra og hadde en flott finale, med et oppgjør mot norsk splatterkrim, men var litt for kjedelig i en for lang periode. Dette er en av flere bøker i et skriveprosjekt, som det kan være greit å lese litt om her:
http://www.forlagsliv.no/blog/tag/skriveprosessen/

Jeg synes forfatteren har levert mye som er bedre enn denne boken. Men artig for en Larvikenser å lese så mye kjent "lokalhistorie"

Tja, hva skal jeg si...? Jeg er langt i fra ferdig med denne boka. Jeg har brukt over en uke på å¨komme til side 60. Jeg sliter med denne! Er det noe som helst vits i å forsette? Kommer den til å ta seg opp? Vanligvis sluker jeg bøker, men nå tar jeg meg i å ikke huske hva jeg leste på forrige side. Kan den virkelig være så håpløs? Burde jeg gi den en sjanse??

Denne ble en skuffelse, og jeg hadde nok for stor forventinger. Jeg likte Natten drømmer om dagen så godt. Dette var en helt annerledes bok. Jeg kom aldri under huden på Alexander Irgens, han engasjerte meg ikke nok. Enten er han en karikert pappfigur, eller så er han gjort så grunn og overfladisk med vilje. De andre personene fikk jeg heller ikke helt grepet på. Hva gjorde egentlig Skute og Dolven i historien? Næ…sj. Joda, Ambjørnsen skriver godt, og det er en del artige situasjoner og replikker, som kapitlene hvor Irgens er på Lillehammer med Librisdamene feks.. Men , nei.. dette ga meg ikke så mye. Erlend Loes Vareopptelling var mye artigere--- hvis vi snakker om bøker om forfattere som er helt på styr..