Begynnelsen skapte forventninger, men den holdt dessverre ikke hele veien ut for meg. Jeg klarte verken å bli engasjert i personene eller handlingen slik at den ble «medrivende» hele veien. Om det skyldes denne leser eller innhold, eller begge deler, vet jeg ikke. Jeg syntes forfatteren mistet retning underveis, for meg ble det for mye "babbel" om ubetydeligheter. Fikk f. eks ikke tak i forholdet hans til datteren og krisen han hadde vært gjennom. Mer kan du lese i et innlegg på bokbloggen min her
Dette er ingen omtale av boka, men et sitat fra avisen "Dag og Tid", der forfatteren blir intervjuet om sin siste bok, denne, og i intervjuet sier han noe som jeg synes var så godt sagt at det bør deles med bokelskere:
Dag og Tid skriver: Schoulgins forfatterskap er tufta på få emne som han stadig vender tilbake til og utforskar.