Bokelskere.no

Nei Jussi, du Jussi, dette var tørrkokte greier. Kjedet meg allerede tidlig, og bare raste gjennom de siste sidene for å kunne begynne på en ny bok. Gjeesp..

Adler-Olsen har klart det igjen, han har skrevet en bok det nesten er umulig å legge i fra seg.

Avdeling Q i kjelleren på politihuset er en helt utrolig herlig gjeng som det er en fryd å følge. Disse totalt forskjellige personene, som i fellesskap klarer å løse de utroligste mysterier, er bare helt supre. Spent på hva forfatteren klarer å gjøre med Gordon som kom inn i denne boka. Likte ikke ham så godt akkurat nå.

Den første halvdelen var noe langdryg. Totalt 550 sider kunne godt ha vært kuttet ned med 100 sider til 450. Tror boka ville vært mye bedre da.

Hvis jeg ikke hadde lest de første fire bøkene i serien, tror jeg at min oppfatning av denne boka ville vært mye dårligere. Det er historiene om de i avdeling Q som gjør at dette blir veldig fornøyelig lesning, i tillegg til spenningen.

Det er spennende plott også denne gangen, men kanskje litt dårligere enn tidligere. Allikevel er det spenning så det holder. Får veldig sympati med Marco, og det er igjen fælt å lese om hva kriminelle virkelig kan gjøre for at vi "vanlige" mennesker skal gi mest mulig til tiggerne.

Håper at Adler-Olsen konsentrerer seg om skriving videre, og ikke gjør noe annet, for jeg vil veldig raskt lese mer om denne herlige gjengen, og deres måte å løse mysterier på. Det må jo være greit å ikke alltid følge boka, så lenge det ikke går utover noen, og de finner en løsning på mysteriet til slutt.

totalt forutsigbar, langdryg, to much action!

Assad serverer stadig parfyrmert te og kamelhistoriar. Rose er like fandenivoldsk som tidlegare. Carl Mørck er sarkastisk, ironisk og hissig som før, men me får òg oppleva ei anna og svakare side av han. Femte bok i serien om Avdeling Q gir oss eit gledeleg gjensyn med den pussige vesle politiavdelinga som held til i kjellaren under Politigården i København.
Men fyrst og fremst handlar Marco-effekten om Marco. Den statslause og papirlause Marco. Den intelligente og snarrådige Marco. Den einsame og venelause Marco.
Marco sin lagnad er rystande lesing og gjer eit djupt inntrykk, - men ein kan kanskje innvenda at Marco er for god til å vera sann, for reflektert og moden til å vera 15 år - og dermed ein for lite truverdig person.
Marco-effekten er litt for lang, men likevel lettlest. Det er egentleg eit must å lesa bøkene i kronologisk rekkefølge, elles får ein ikkje med seg samanhengen og dei raude trådane.
Eg hadde store forventningar til boka. Det er difor gledeleg å få stadfesta at Jussi har levert varene denne gongen også.

Les heile omtalen på bloggen min.

Puuhhh...utslitt! greide ikke legge fra meg boka (selv om det var noe dødt innimellom), holdt nesten pusten på slutten. så, ja anbefales!! Elsker Assad , Rose og Carl. Usikker på om jeg liker Gordon... :-) avdeling Q i mitt hjerte

Etter all skriving om dårlige oversettelser den siste tida, lette jeg etter feil i denne. Fant noe, men er nok ikke den verste. Uttrykket "likeglad med" mener jeg er mer dansk enn norsk. Ellers var det mange pussige utrop som det var lenge siden jeg har hørt. Men den kunne vært kuttet en del, mye kuting i København. Og noe som irriterer meg grenseløst; enkelte avsnitt lignet en skolestil i stilen. Men Q-gruppen har et hjerte av gull og redder bokas handling.