Dette var pinlig lesing. Pinlig på forfatterens vegne. Så utrolig trist når rus og fornedrelse er hovedinnholdet i et liv, i tillegg med barn involvert. Attpåtil fikk jeg inntrykk av at hovedpersonen/forfatteren i stor grad var stolt av livsførselen. Trist.
Gjesp.... ørkesløst repeterende rusmisbruk eller beskrivelser av vemmelige rusmisbrukeres destruktive liv er bare kjedelig. Og boka, Frognefitter er gørr kjedelig. Vel, jeg kom meg gjennom boka kun fordi forfatterinnen skriver godt, dvs har et levende og tidvis morsomt språk med god flyt og drive. Og fordi geografien, Oslo- vest, er lett gjenkjennelig... Homeland, to me. Men selve handlingen, storyen? Gørr! Du trenger ikke lese denne boka.
Syns at store deler av boken er overfladisk skrevet, og mangler handling. Boken gir en viss innsikt i rusmiljøer på Oslos vestkant, men fremstår likevel for meg som lite troverdig på grunn av måten den er skrevet på.
Jeg liker bøker om ungdomstid, sex, drugs and rock 'n' roll, men snobbejentene i denne historien er alt annet enn kule. De lever livene sine som Vicky Pollard fra Little Britain, og vi kommer heller aldri under huden på dem. Det står så lite om det indre livet til hovedpersonene at jeg rett og slett blir likegyldig til det ytre livet deres. Man kan lure på om Bowhim jaktet på materiale til boken ved å kjøpe seg klippekort på ringbussen og sette seg bak en ivrig skravlebøtte.
Mye gjentagelse av det samme. Interessant i starten, smør på flesk utover i boken.
Denne boka leste jeg fordi jeg var nysgjerrig på innholdet. Jeg visste på forhånd at dette ikke var en stor roman, men på mange måter var den enda dårligere enn det jeg hadde forventet. Det blir for mye oppramsing av episoder med fyll, sex og dop, uten at jeg helt skjønner hvor forfatteren vil.