Bokelskere.no

I likhet med andre anmeldere var jeg i ferd med å gi opp boka, men hadde ikke annen ferielektyre tilgjengelig i Nice. Forstod etter hvert sammenhengen mellom de to verdenene og RL. En mann ved navn Ove var bedre...

Hørte omtrent 1/3 av denne på lydbok og så orket jeg ikke mer. Irriterte meg over Elsa, dessverre. Ble litt for nye klokskap og spydigheter og litt for lite "barn" i henne til at jeg fant karakteren troverdig. Syntes også det ble i overkant mye snakk om fantasilandet (selv om dette viser seg å ha en viss sammenheng med kommende handling er det fortsatt mer enn "nødvendig") og jeg mistet rett og slett tålmodigheten

Ettersom jeg ikke fullførte boka, lar jeg være å trille terning

Anbefales fordi vi alle trenger å drømme. Unik og hjertevarm

Jeg koste meg masse med En mann ved navn Ove av samme forfatter tidligere i sommer. Jeg fikk derfor lyst til å lese denne boken også, selv om baksideteksten ikke var så veldig tiltalende i forhold til hva jeg liker å lese. Nå i ettertid tenker jeg at jeg kunne spart meg for denne boka, for dette var virkelig ikke en bok for meg. Her blir det alt for mye fantasi og eventyr, med en fantasiverden bestående av rare kongeriker, riddere og unormale dyr. Boken får dessverre bare en svak 3'er av meg.

Boken tar opp ulike temaer på en humoristisk måte i starten på boken. Etterhvert som en kommer lengre ut i boken følte jeg at forfatteren gjentar seg selv, forfatteren drar ut historien for mye og det blir kjedellig. Jeg satt med en følelse av å lese det samme kapittelet om igjen og om igjen. Etter min mening hadde boken vært bedre om forfatteren hadde kuttet ut siste 200 sidene, da det ble for mye gjentagelser. Jeg hadde høye forventninger, men ble svært skuffet over måten han valgte å avslutte historien på.

Humoristisk og trist

Fredrik Backman fikk sitt store gjennombrudd med "En mann ved navn Ove".
Tematisk er ikke denne nye boka så langt unna "En mann ved navn Ove", selv om hovedpersonen er i den andre ende av skalaen aldersmessig i forhold til Ove. Hun heter Elsa, er syv år, snart åtte. Hun blir mobbet og hundset med på skolen, uten at skolen ser ut til å ta dette på alvor. En som imidlertid tar Elsa på alvor er mormor. En kjederøykende, pensjonert lege med det meste av sin praksis fra katastrofeområder. En mormor med et frodig språk og et utradisjonelt levesett. Mormor lærer Elsa om livet gjennom en oppdiktet eventyrverden. Mormor lærer Elsa opp til å være en superhelt i sitt eget liv. Men så får mormor kreft og dør. Hun etterlater seg en hel del brev, der hun sier unnskyld til sin mange naboer i boligblokka. Og med det sender Elsa ut på en slags skattejakt etter disse brevene.
Og det er her tematikken fra boka om Ove kommer inn - det handler om mennesker som lever tett på hverandre - stort sett uten å ha noe med hverandre å gjøre - uten å tåle trynet på hverandre - de unngår hverandre så godt det lar seg gjøre. Ove var katalysatoren i den første boka, slik Elsa er det i denne - katalysatoren til at menneskene kommer nærmere hverandre, og lærer hverandre å kjenne, til å kunne leve sammen med alle sine lyter - men også sine styrker.
Boka er humoristisk, særlig i starten der vi får et herlig samspill mellom mormor og Elsa. En mormor som gir faen i alle normale konvensjoner, og gir klart uttrykk for dette til sitt barnebarn og sine omgivelser. Boka endrer karakter etter at mormor dør. Humoren er der fremdeles, men iblandet en aldri så liten dose sårhet.
Jeg har lest en anmeldelse av boka i Dagbladet der den blir nærmest slaktet. Jeg er sterkt uenig i denne anmeldelsen som sier at språket er banalt og dialogene anmassende. Dette fordi jeg mener forfatteren evner å gi Elsa et språk som er et barn verdig, samtidig som han behandler temaer som er viktige i dag, som mobbing og mangelen på kontakt oss mennesker imellom. Og ikke minst - det å være annerledes. Forfatteren viser innimellom både til hendelser i bøkene om Harry Potter, og forfatterskapet til Astrid Lindgren. Dette mener anmelderen i Dagbladet er en svakhet. Jeg mener vi trenger flere Pippi'er!
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.

Jeg trodde ikke jeg skulle like denne boka. Så feil jeg hadde! I begynnelsen syntes jeg det var litt mye eventyr fortelling, men etterhvert oppdaget jeg at dette var en viktig del i fortellingen. Jeg lo, jeg gråt, jeg lo igjen. Gleder med til neste bok av Fredrik Backman!

Denne er veldig vanskelig både og trille terning på og å gi en omtale av. Starten var dårlig, og veldig lite interessant. Jeg lurte ikke på hva som ville skje videre, og begynte raskt å irritere meg over gjentagelser og tåpelige historier i historien. Etter 3 av 11 cder ga jeg opp og avbrøt den.
Tilfeldighetene ville det slik at jeg dagen etter var sliten og i dårlig form, så jeg bestemte meg for å gi boka en ny sjanse ettersom det ikke føltes så nøye om jeg fikk med meg alt..
Ganske raskt endret oppfatningen min om boka seg veldig, og jeg begynte å like den. Jeg hørte på 3-4 cder og syns den var både morsom og søt!
Slutten blir litt langdryg, men alle løse tråder får sin forklaring.
En spesiell bok som jeg brukte lang tid på å komme inn i, men alt i alt en fin historie! Innimellom er det greit å ha så store problemer med å avbryte ei bok ;)
Historien i boka velger jeg og ikke si stort om, da du får den i forlagets omtale!

Etter den fantastiske "En mann ved navn Ove" fra samme forfatter, hadde jeg store forventninger. Jeg kom meg litt ned på bakken igjen, da en god del av boka oppleves som en del svakere og kanskje til og med hadde hatt godt av et par runder til med redigering?

Når det løsner, så løsner det imidlertid skikkelig og historien blir både levende, spennende og god.

For den som måtte være interessert, har jeg skrevet en lengre omtale på bloggen min.

Sitter igjen med en følelse av å ikke helt kunne plassere boken. Den ble noe barnslig og jeg drev med tidvis side-hopping gjennom hele boka. Forfatteren skildrer endel flotte personligheter og boka har både humor og tåre-scener, men den store leseropplevelsen blir den dessverre aldri.