Bokelskere.no

Jeg leste den norske utgaven på ebokbibl. Godt skrevet og mange tråder som endte på en merkelig men god måte.

Dette er en utrolig sterk roman. Som, fordi det er Murakami-roman, er et lappeteppe av fortellinger. Den handler om musikk. Den gjengir historier en person har hørt og forteller videre. Den beskriver matlagning, reiser, jernbanenettverk og byen Tokyo. Den beskriver svømming og gleden over å kunne tenke der en svømmer avgårde. Og ikke minst beskriver den tanker og følelser. Den gjorde et så sterkt inntrykk på meg, og det tok mer enn noen dager fra jeg la den fra meg til jeg endelig klarte samle alle trådene til min mening om romanen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Herlig umiskjennelig Murakami-kvalitet over denne romanen. Igjen et nytt interessant og fascinerene bekjentskap med en av Murakamis Lost Soul mannlige hovedpersoner. Jeg må si, sikkert fordi jeg selv er mann, kjenner jeg meg igjen i disse litt fortapte og ensomme mannlige karakterene Murakami skildrer med stø og sikker hånd. I say no more, bare les og kos dere med boka. Anbefales, varmt.

Atter en flott roman, vemodig og fin, av Haruki Murakami. Men slutten ble litt for tvetydig for meg. Les gjerne mer i mitt blogginnlegg her

Denne etterlot meg lunken. Lett å lese, pertentelig og ryddig, men klarte ikke å bry meg om hvordan det skulle ende. Lugger når personers karakterer beskrives ut fra utseende. Vagt irritert over framstillinga av kvinnene. Er det en språklig-kulturell kode jeg ikke tar, tro? For andre gang skuffet over min gamle favoritt.

Mitt første møte med Haruki og det var positivt. Litt treg start, men boka tok seg virkelig opp. Det er mye realisme mellom linjene her.

Duc Mai-The har her gitt meg en fantastisk leseropplevelse!
Måten han leser denne romanen på gjør at jeg kommer i en spesiell stemning og jeg bare venter på neste ord som blir lest for meg.

Tusen takk!

Dessverre tar alle bøker slutt, også denne. Anbefales på det varmeste som lydbok.

Jeg hadde ingen anelse om at jeg kom til å kjede meg så til de grader med denne boka!

Da jeg begynte på den så jeg for meg drama, intriger og spenning. Jeg trodde jeg ville få se et puslespill som skulle falle på plass, brikke for brikke, etterhvert som vi ble kjent med historien til de fem vennene og hva som hadde gått så umåtelig galt. Men her stod alt stille. Jeg ble så skuffet. Jeg kom ikke inn på personligheten til noen av karakterene og den samme historien bare repeterte seg selv til det kjedsommelige.
Jeg kan kanskje se for meg at dette er en bok for den som skal skrive en ti siders analyse om en roman, men underholdning var det ikke. Zzzz..

Premisset er ikke så verst: Tsukuru Tazaki og fire andre venner (to gutter, to jenter) har et tett forhold i ungdomstiden. Etter endt skolegang flytter Tsukuru til Tokyo for å bli jernbanestasjonplanlegger. Kort tid senere bryter alle de fire andre kontakten med ham, uten et ord til forklaring. Hva skjedde?

Dette er ingen kriminalroman, og trenger derfor ikke forholde seg til sjangerkrav om at alt skal forklares. Men den åpne slutten og de mange halvferdige sidehistoriene irriterer meg mer enn de pirrer. Boken føles i det hele tatt temmelig uforløst og halvferdig. (Hele omtalen på Sølvberget sine nettsider.)

Duc Mai-The läser den norska översättningen "Fargelöse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår" för mig med sin sammetsröst.

Hittills har detta varit den bästa av Haruki Murakamas böcker som jag har läst. Kunde verkligen känna med Tsukuru när han blev utfryst av sina kamrater och hur svårt det var för honom att fortsätta leva vidare utan sina vänner. Vad det sjätte fingret hade med saken att göra fick jag inte riktigt med mig dock, men det kan lätt bli så med hans böcker att de behöver läsas en gång till för att jag ska få med mig detaljerna. Dock var slutet väldigt snöpligt. Tänkte att det skulle bli en ordentlig upplösning men det stora crescendot försvann i en liten fjärt. Hade annars klarat sig till en sexa. Med ett bra slut alltså...