Bokelskere.no

Det som bør sies, som bør ropes fra høyt og lavt, er at «We are all completely beside ourselves» er eksepsjonelt morsom, intelligent, makeløst godt komponert, forførende godt skrevet og så engasjerende at det en må se til mer spesialiserte sjangre for å finne noe som er like gripende.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Romanen ble nominert til The Man Booker Prize i 2014 og er en underlig sak hvor fortellerteknikken gjør at du ikke helt vet hva du leser før langt inn i boken. Likevel føler du deg ikke forvirret, så ikke la deg skremme av den opplysningen.

Hovedkarakteren mistet ikke mindre enn to familiemedlemmer i løpet av kort tid da hun var barn, og som ungdom forsøker hun å forstå hva som har skjedd. Broren er bare forsvunnet, og hun prøver å nøste opp i hva som har skjedd med ham. Dette er ikke en kriminalroman, men heller en bok som viser hvordan en historie kan se helt forskjellig ut sett fra forskjellige personer og også fra forskjellige ståsteder i livet.

Det er mye intertekstualitet i denne, og det at jeg har lest de fleste tekstene det vises til, høyner min leseopplevelse. De som har studert evolusjon og psykologi vil nok kunne kjenne se en ekstra dimensjon, men det er ikke nødvendig med bakgrunnskunnskap for å nyte boken.

Hovedpersonen er kompleks og har en litt skrudd og ofte humoristisk tilnærmelse til livet. Spesielle oppvekstforhold har gjort henne rar og såpass spesiell at hun ikke passer inn noen steder.

Bloody brilliant! Denne historien går i uventede retninger i ett kjør. Hvordan preges vi av oppveksten? Og hvor mye kan vi stole på det vi husker? Oppslukende og tankevekkende.

Vær OBS på spoilere i andre omtaler her.

Det er ikke ofte jeg leser bøker som er skrevet på annet språk enn norsk. I høstferien var vi en tur i London og denne boken var det reklame om på tuben. Tenkte at ja, jeg blir påvirket av reklame og kjøpte boken. I begynnelsen gikk det litt trått, men fremover. Etterhvert som jeg klarte å lese ordene uten å forstå hvert enkelt ord 100% gikk det lettere. Jeg forstod hovedbudskapet.. Synd denne boken ikke er oversatt. Men det handler om to jenter som levde sammen til de var fire, men som så ble skilt. Det viste seg at den ene jenta var en sjimpanse, mens den andre var et menneskebarn. Boken beskriver samholdet dem i mellom og hvilket tap det var for den fire år gamle jenta å plutselig være uten sin storesøster, og hvordan det påvirket hennes liv i ungdom og oppvekst. Boken er lettlest, og med mye handling på få sider. Den tar og opp spørsmål om moral på forskning på dyr, og i den forbindelse etiske spørsmål. En anderledes bok en ikke glemmer med det første!