Bokelskere.no

Optimistisk-schmostimistisk, fru Blom. Som det står på vaskeseddelen: "På Enheten må alle [unyttige] delta i ulike psykologiske og medisinske eksperimenter og donere et og annet organ til det er tid for en sluttdonasjon!"
Landet er altså inndelt i nyttige og unyttige mennesker. De unyttige kan ved skjels alder ofres for samfunnets beste, utgjøre en besparelse ved å dø tidlig og dessuten "ressursoptimaliseres" ved å donere organer til nyttige. Som framtidsvisjon bommer nok boka litt - befolkningsveksten må nok snarere stagges i vår fremtid, enn motsatt. Men som samfunnskritikk rammer boka godt.
Jeg gjør meg tanker om utnytting av fattige mennesker i dag, mennesker som av nød selger en nyre eller er surrogatmor for rike mennesker i vesten. Dystopien i boka er her allerede i dag. Ikke i form av en "kapitaldemokratisk" nyttetenking, men i form av en kynisk utnytting av menneskers nød. Den økonomiske skjevdelinga kan godt utvikle seg til en systematisk utnyttig av mennesker vi til enhver tid måtte betrakte som mindre verdifulle.
Hvilke tanker gjør du deg etter å ha lest boka?