Viser 11 til 18 av 18 omtaler
god historie, midt i blinken, koste meg med boken! drivende skrevet, man bare må lese videre. takk tom egeland
Denne boka har alt!
Spenning, historie, undring fart og spenning, den e interessant, har litt romantikk, og herlig beskrevet usikkerthet hos Bjørn Beltø - en usikkerhet vi sikkert mange kjenner oss igjen i på en eller annen måte.
Anbefales!!
Tom Egeland har igjen skrevet en meget interessant og spennende roman-spenningsthriller med røtter i bibelske historier og gåter. Funnet han leter etter har satt sterke krefter i bevegelse. Beltø er en som ikke gir fra seg noe frivillig og spør der andre tier, og etterhvert får vi svar på gåtene. Jeg tror mange ganger jeg vet svaret , men blir overrasket flere ganger, og nysgjerrigheten min på hva funnet og gåtene rommer driver meg stadig videre i handlingen. Likevel er ikke dette en pageturner med høyt tempo, men mer en refleksjonthriller som drives videre fordi jeg vil ha svar.
Mer om boka i bloggen min HER
Hva kan være så spennende med et brev og en nøkkel?
En god venn og kollega av Bjørn Beltø ligger for døden, og hun klarer så vidt å be ham om en siste tjeneste. Tjenesten er kanskje ikke så stor, men det ligger mye i det. Han får et brev og en nøkkel. Bjørn Beltø blir kastet inn i fortiden til hans gode venn og kollega som nå kan dø når som helst. Han blir kastet inn i fortiden så langt tilbake til 1978. Han finner ut at kollegaen som ligger for døden var med på arkeologisk utgraving i Kapernaum og sjefen for den arkeologiske gruppen var en legendarisk arkeolog fra Israel. Han og den arkeologiske gruppen hans har funnet noe stort, og det er bare han som har gått inn i selve funnet og sett severdighetene, ikke lenge etter blir han sporløst forsvunnet og aldri sett igjen. Hva har han og gruppen hans funnet? Hva hadde Victoria med det å gjøre? Hvorfor nevner Victoria først dette i et brev når hun ligger for døden? Og hva skal Bjørn Beltø med denne nøkkelen? Mange spørsmål, men ingen svar. Men Beltø skjønner at Victoria gir ham nettopp denne tilliten og oppgaven, for hun vet at han kommer til å gjøre det riktige og hun har tro på at han vil finne ut mer av dette enn det hun selv har gjort.
Jeg har lest en del bøker av Tom Egeland før så han er ingen ukjent forfatter for meg, men det er min første bok med Bjørn Beltø i hovedrollen. Bjørn Beltø er ingen krimetterforsker. Han jobber ved universitet som arkeolog, og han har lett for å skille seg ut. Han er albino og har blitt mobbet under oppveksten. Han har lett for å se ned på seg selv, men han er modig når det trengs og det er ingen som stopper ham når han har bestemt seg for noe. Han har også voldsomt mye selvironi og sarkasme, noe jeg har sansen for.
Dette oppdraget setter ham virkelig på prøve. Dette brevet og nøkkelen som han får fra sin kjære venn som ligger for døden, fører til mange reiser utenlands, møter med mange nye mennesker, stiller mange spørsmål, og utfordrer seg selv med det ene og det andre. Det er ikke bare mysteriet om forsvinningen til den israelske arkeologen som forsvant for mange år siden som er den store gåten, men mange andre mysterier dukker opp underveis og det oppstår mange teologiske spørsmål. Teologiske spørsmål som kan sette Bibelen og folks tro på spill. Hvorfor forsvant denne arkeologen rett etter det mystiske funnet? Ble han kidnappet og torturert til døde av en terroristgruppe eller ble funnet han gjorde for mye å bære og han måtte forsvinne for sin egen sikkerhet? Beltø møter mange teorier, og mange hinsidige spørsmål oppstår fra ham og andre, men hva var det som egentlig hendte?
Jeg liker såkalte konspirasjonsbøker med store spørsmål. Jeg fins ikke religiøs og har ingen tro selv, men likevel er det spennende med slike bøker en gang i blandt. Filosofere litt om alt og ingenting selv om man nødvendigvis ikke får svar. Og en slik bok var nettopp sånn. Mange spørsmål og undring, selv om teologi ikke er mitt tema.
Den 13 disippel inneholder mye filosofi, kombinasjon av teologi og arkeologi, og boka har mange spennende punkter og innholdsrike karakterer, men likevel syns jeg enkelte partier ble litt for forutsigbart. Jeg satt og ventet på det store sjokket, og overraskelsen, men fikk ikke den bakoversveisen jeg hadde ventet på. Jeg sier ikke at boka var kjedelig, tvert i mot. Selv om den ikke ga meg bakoversveis, var dette en underholdende bok på en god måte og jeg fikk lyst til å lese tidligere bøker med Bjørn Beltø i hovedrollen. Han var en spennende og morsom kar å lese om med sansen for eventyr.
Her er min anmeldelse av Den 13. disippel (ekstern lenke)
Bjørn Beltø får en nøkkel og et brev fra kollegaen sin, Victoria. Hun ligger for døden, og trygler Bjørn om hjelp.I brevet står at han kommer til å få en beskjeden som gjør at han skal skjønne hva han skal med nøkkelen. Hvis noen skal komme til bunns i mysteriet, må det være deg.
Kort tid etter blir Victorias mann og sønn overfalt i sitt eget hjem av ukjente gjerningsmenn – kan det ha noe å gjøre med hemmeligheten Victoria ønsker at Bjørn skal finne ut av? Og henger det sammen med den forsvinne arkeologen Moshe Mendelssohn, som forsvant etter å ha funnet en oldtidsgrav i Kapernaum. En grav som de militære overtar og forsegler?
Sammen med Mendelssohns datter setter Bjørn Beltø i gang med å løse mysteriet.
Jeg liker det jeg, jeg liker det virkelig! Bøkene til Tom Egeland er eventyr, for all del – oppdiktet og funnet på. Men med nok virkelighet i seg at man kan lure på om det ikke er på den måten han beskriver likevel. Hvorfor ikke? Det er tross alt mer logisk enn den historien vi har blitt fortalt om Jesus og Gud og jomfru Maria, eller?
Egeland skriver drivende, lett og humoristisk. Med små underfundige tankesprang fra herr Beltø som jeg bare må le av… Han er en underlig type, Beltø, men en type jeg liker godt! Jeg tror det er Bjørn Beltø og Egelands underholdende måte å skrive på som gjør at jeg liker bøkene hans så godt. Bøker med denne type tema finnes det mange av, og det er veldig få av dem jeg kan si at jeg liker – det blir for likt, for teorietisk eller for «far out» – men Egeland holder seg akkurat innenfor det troverdige (altså, denne lille kimen at troverdighet da), tar med akkurat passe mengder teori til at leseren forstår hva som ligger bak, men uten å miste tråden av kjedsommelighet.
Så jeg er veldig godt fornøyd med Den 13. disippel – og jeg storkoste meg mens jeg leste den.
Endelig er Bjørn Beltø tilbake ! Den karismatiske,men nervesvake og underlige albino arkeologen som løser all verdens mysterium :) Dette er vel den 5.boka om Bjørn Beltø, og jeg håper inderlig det kommer flere !
Dette er krim-roman-spenning ( kall det hva du vil) som jeg liker. Gravfunn, knokler, mysterier og hemmeligheter som verden ikke bør vite, ah....jeg forsvinner fra denne verden når jeg får slike bøker mellom fingrene !
I Kapernaum i 1978 avdekkes en grav fra oldtiden, men arkeologen forsvinner og det militære overtar og forsegler graven. Hvorfor?
I Oslo i 2014 ber en dødssyk kollega av Bjørn Belto om hjelp til å løse et mysterium.Samtidig blir hennes mann og sønn overfalt....av hvem?
Bjørn Beltø må nok en gang begi seg ut i verden på leting etter spor for å løse hemmeligheter og mysterier som enkelte gjør alt for å skjule. Og løsningen er forbløffende og rystende.Er verden klar for dette?
Det er ikke action, men det er spennende, det er ikke krim, men det er utrolig intens, det er ikke grøsser, men veldig creepy! Det er vanskelig å gi denne boka en sjanger, men det er heller ikke så nøye. Hovedsaken er at den er godt skrevet, den er (innimellom) provoserende, og den vekker nysgjerrighet hos meg. Hvor går grensen mellom virkelighet og forfatterens fantasi? Jeg blir både fascinert og litt provosert ! Og DA er det en bra bok :) Kanskje vil noen mene at det er litt for mye "fakta" i boka, men for meg var det nødvendig og ga meg mye i forhold til mysteriet. Det må ligge mye research bak en slik bok,og takk og pris for at noen orker å gjøre det :) Les den og kjenn på undringen du føler når du lukker boka og er ferdig :) Kan det være sant? Kan verden ha gått glipp av dette?
Sist sett
