Det er bare en ting å si om novellesamlingen: les boken som forfatteren fikk Brageprisen for. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest boken

Tre nydelige noveller som sier akkurat nok, ikke for mye, ikke for lite. Jeg tror disse novellene kan treffe nær sagt hvem som helst midt i hjertet. Godt skrevet. Jeg er rett og slett blitt svært glad i noveller!

Lyst å lese …
Om en slags kjærlighet?
Tre noveller?
Om livet?
Vinternoveller av Ingvild H. Rishøi er ei novellesamling der vi får en innblikk i en dag i tre forskjellige liv, et for hver novelle. Novellene er så bra skrevet syns jeg at jeg ble helt sliten av å lese dem, måtte ta flere pauser bare for å hente meg inn igjen. Men absolutt verdt å lese syns jeg

Denne kan trygt anbefales for de som liker novelleformatet eller kortere historier.
Dette er sårt, fint og nydelig skrevet (som vanlig).

Jeg imponeres stadig av Rishøis evne til å skildre fra så ulike synsvinkler. Så troverdig og presist språk. Her møter vi barnet, ungdommen og mannen.

Boka inneholder kun tre noveller, men dette er kvalitet. Med denne novellesamlinga befester hun sin posisjon som en av mine norske yndlingsforfattere.

Jeg anbefaler alle å lese bøkene hennes! Og håper hun får en Bragepris eller to...

Det er ingen i Norge som skriver noveller som Ingvild Rishøi. Hun skriver med en nerve og varme som gjør at du blir sugd inn i hennes verden. Enten du velger denne eller hennes to tidligere novellesamlinger kan jeg love deg at du ikke blir skuffet. Verdensklasse

Tre lange noveller, sterke, vonde, men meget bra. Flott komponert.

Dessa tre fantastiska noveller grep mig om hjärtat och jag kunde leva mig in i alla personernas situation. Det är bara att önska och hoppas på att Ingvild H Rishöi fortsätter att skriva för det kan hon verkligen! Jag önskar mig en tjock roman om några människor såsom hon så väl har skrivit dessa noveller. En alldeles egen, hudnära stil har hon som blir oerhört raffinerad i sina hoppande i tempus.

Varmt, vemodig og kjærlighetsfylt om å streve i livet - og bli sett av den ene.

Novellekunst på sitt beste!

Ingvild H. Rishøi (f. 1978) debuterte i 2007 med novellesamlingen "La stå". Siden har hun kommet ut med novellesamlingen "Historien om Fru Berg", og dessuten et par billedbøker for barn. "La stå" er den eneste jeg så langt har lest av henne - før "Vinternoveller".

"Vinternoveller" inneholder tre noveller som alle har det til felles at barn står sentralt, at de voksne har falt litt utenfor det veletablerte og at de alle gjør så godt de kan, men så er det på en måte likevel ikke nok.

I novellen "Vi kan ikke hjelpe alle" møter vi en ung mor og hennes datter på vei hjem fra barnehagen. Den lille datteren er bare fem år, men har likevel måttet lære seg livets harde realiteter. Hun kan i motsetning til de fleste unge mennesker i dag (får vi inntrykk av) ikke få alt hun peker på, og dette forstår hun så inderlig godt. I møte med morens utilstrekkelighet, vet hun likevel råd, og vi aner en sterk integritet hos det lille barnet - en integritet som får moren til å føle seg enda mer utilstrekkelig, men som likevel redder verdigheten deres på et vis. Som at neida, de kan ikke hjelpe alle, men den unge mannen som tigger om penger, han kan de gi nesten de siste pengene de har, fordi han har så mye, mye mindre enn dem. Men så har de bare 60 kroner som helst skal vare over helga, fordi jentas far har sluttet å betale ... Og så kan man spørre seg hvem som tar vare på hvem ... Morens oppgave er jo å ta seg av datteren, mens det i realiteten er datteren som passer på moren - slik det jo ofte er i familier der de voksne ikke håndterer livet sitt slik de bør når de tross alt har ansvar for barn.

I "Riktig Thomas" møter vi en mann som nettopp har kommet ut av fengsel, og som i forbindelse med samvær med sønnen skal kjøpe en pute til ham. Vi aner en svært institusjonalisert mann som knapt er i stand til å ta et eneste valg, og da han ikke klarer å komme på hvor gammel sønnen er når han står i butikken og får spørsmål om dette, rakner det for ham.

Og helt til slutt i novellen "Søsken" møter vi den unge jenta som flykter sammen med småsøsknene med Valdresekspressen for å unnslippe barnevernet. Og under flukten får vi høre om familiens lovende start i livet og om alt som til slutt gikk fullstendig galt. Alt fortalt så skjørt at det faktisk var vanskelig å holde tårene tilbake ... Særlig når vi aner at det kanskje likevel er håp om en bedre fremtid? For det var kanskje ikke barnevernet likevel som dukket opp til slutt?

Men selv om det lysner for noen hver i disse tre novellene, skjønner vi at lysningen ikke er det samme som en varig løsning. Kanskje fungerer likevel det fnugg av håp som dukker opp i hver av novellene som en fortellermessig godt grep for å unngå at disse vipper fullstendig over i det sentimentale? I det virkelige liv er det imidlertid både høydepunkter og nedturer, uansett hvilken klassetilhørighet man måtte ha. Og når man er som lengst nede, er det som regel bare en vei, og den går oppover. Akkurat dette poenget har Rishøi fått svært godt frem. Det er håp når det ser svartest ut! Eller som en venninne av meg pleier å si: enhver krise er egentlig en skjult gave ...

Det er noe med språket i Rishøis noveller som imponerer meg. Det forhold at hun skriver nærmest autentisk slik personene i novellene hennes snakker, et nokså muntlig språk med a-endinger og det hele, gjør tekstene hennes levende og skaper en veldig nærhet mellom fortelleren, leseren og personene historiene handler om. Vi er der vi også, sammen med hovedpersonene, og vi blir nesten ett med dem etter som dramaene utspiller seg. Lettelsen de føler når ting ikke er riktig så ille som man først skulle tro, smitter over på oss som lesere. Rishøi spiller på hele vårt følelsesregister, uten at det hele ender som tåreperse.

Jeg måtte høre et par av novellene om igjen, fordi jeg så nødig ville gi slipp på personene som jeg hadde rukket å bli så glad i. Kaia Varjords opplesning gjorde lytteopplevelsen til noe stort! Denne novellesamlingen bør man ikke gå glipp av!

Det er et faktum at Ingvild H. Rishøis noveller blir lengre og lengre, så kanskje er det et håp om at det kommer en roman fra henne etter hvert?

Tre nydelige og såre noveller om folk som gjør så godt de kan, men likevel ikke når helt frem. Anbefales!
Jeg kommer helt klart til å sjekke ut mer fra denne forfatteren. :)