Bokelskere.no

Denne boken innfridde ikke alle forventningene jeg hadde til den. Den er ikke like skummel, grotesk og ekkel som Lobotomisten. Men så kan det også være greit at den nettopp ikke er det. Den hadde enkelte deler jeg syntes var ufysne og andre som kanskje var unødvendige. Men den skaper en skummel og endelig slutt på forholdet mellom Tom og Johannes.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jakten på Johannes fortsetter. Sporene leder til favalaen i Brasil,og etter å tjent penger via oppdrag som leiesoldat, setter Tom kursen mot Rio de Janeiro. Vil han finne Johannes og få hevnet drapet på Siri?

Hvis du absolutt ønsker å lese denne, så bør du ha lest Lobotomisten, og det er en fordel om du synes den var veldig god. Jeg synes Lobotomisten var ok, og trillet en 4'er på terningen. Heksedoktoren derimot, klarte så vidt å karre seg til en 2'er hos meg. Jeg synes boken ble ekkel og litt i drøyeste laget, og jeg vurderte faktisk å ikke lese den ferdig. Den tok seg riktignok litt opp de siste 70 sidene, men jeg ble dessverre skuffet. Jeg føler den hadde potensiale i forhold til plottet, men den innfridde ikke. Når det er sagt, så kan det godt tenkes at jeg vil lese mer fra forfatteren senere, da hans erfaring fra arbeid i politiet kan gi gode historier.

Har du ikke lest Lobotomisten? Les den først. Når du har gjort det, fortsetter du med Heksedoktoren!
Du kommer ikke til å angre, dette er bøker som er skrevet på en måte som gjør at du sitter igjen med en god leseopplevelse. Det er spenning fra første til siste side, og de er skrevet på en måte du ikke har opplevd tidligere.
Jeg anbefaler Heksedoktoren til alle som liker en skikkelig god krim, og som vil ha en bok de ikke kan legge fra seg.

[Heksedoktoren har undertittel Lobotomisten 2. Dette fordi de henger så grundig sammen, at du bør ha lest Lobotomisten før du leser Heksedoktoren. Det er noen helt forferdelige cover på disse bøkene, men de er begge spennende så det holder. Hvis du vil lese hva jeg syntes om Lobotomisten, så kan du klikke på lenken.

Disse bøkene er thrillere av verste sort. Vi følger ugjerningsmannen tett, og det er den dypt religiøse Johannes som gir de verste frysningene. I Heksedoktoren møter vi Johannes igjen i Rio de Janeiro, etter han har klart å rømme fra sine udåder hvor han på bestialsk vis drepte Tom sin samboer. Han gjemmer seg i favelaen til farens menighet. Her bodde han en tid som barn, hvor menigheten driver et barnehjem. Han tror han er trygg mens han pleier sine skader, men ber noen være på vakt for en hvit kjempe som er ute etter ham.
Tom er fylt av hevntanker etter det grusomme drapet på Siri og tar kontakt med en gammel kompis, for å få innpass i et miljø for å bli leiesoldat. Han får et oppdrag hvor han kan vise seg og tjene litt penger, før han også er på full fart til Rio for å hevne Siri.
Det verken Tom eller Johannes har tatt høyde for er tilstanden i Rio. Her er det fiender overalt, og ingen av dem er trygge. Det blir en kamp på liv og død for begge to.

Som du skjønner, er dette ingen vanlig krim, eller thriller for den saks skyld. Spenningen er høy, og tempoet likeså. De roter seg begge inn i helt umulige situasjoner, men i god James Bond stil kommer de seg ned på beina igjen, gang etter gang. Tenker du på hvor mye vi tåler av utenkeligheter av nevnte filmhelt, så blir denne boken ganske spiselig den også. Heksedoktoren ble heldigvis avsluttet på normalt vis, og ingenting tilsier at det skal komme enda en oppfølger.]1

Dette er altså oppfølgeren til Lobotomisten, som kom ut i 2012. Som dere kan se av anmeldelsen min av denne boken, syntes jeg historien ble dratt vel langt ut på slutten. Og dessverre fortsetter Heksedoktoren på samme måte. Bortsett fra en forholdsvis spennende start, dabbet boken av til å dreie seg om gjøren og laden i favelaen, der vi blir veldig godt kjent med livet og troen slik det arter seg i Rios slum.

Så tar det seg veldig opp igjen på slutten, når Tom ankommer Rio (dette står allerede bak på boken, så det er ingen hemmelighet at det ender slik). Jeg skulle ønske at disse to bøkene hadde vært slått sammen til én – for meg ble slutten på Lobotomisten og starten (og godt halvveis) av Heksedoktoren bare et veldig langt mellomspill mellom handlingene som virkelig henger sammen, og som i mitt hode er de bærende elementer. Da hadde vi sannsynligvis sett en bok med alle ingredienser av spenning, action, makabre elementer og søken etter hevn, og mindre at dette som jeg føler er et mellomspill…

Les flere anmeldelser på ritaleser.com