Grei feriebok på stranda, manglet spenning
En lavmælt bok om familierelasjoner, sorg og lengsler. Boka er lettlest og kunne gjerne fortjent en oppfølger.
Sterk, vakker, nydelig, sår.
Mange adjektiv passer til denne boka!! Jeg likte den veldig godt og er faktisk på nippet til å gi den en 6'er :)
En sterk historie som jeg tror vil være med meg lenge. Flere ganger igjennom boka følte jeg virkelig sterkt med hovedpersonen!
Anbefales!!
Solsengbok! Lettlest, oversiktlig (litt overfladisk?) og grei. Provoserende at det å være barnløs kun blir sett på som sorg og savn. Trodde den vinklinga ville snu i løpet av fortellingen, men den gjorde den ikke. Jeg gir boka en svak firer.
Kokken Kristin er forteljar i første person i denne historia. Odelsjente, singel, men vil korkje ha gard eller mann. Ho vil heller bryte ut og stå på eigne bein, og startar restauranten «Små Gryter» på Åndalsnes. Når ho tilset den eks-narkomane ungjenta Marta som kjøkenhjelp og servitør, vekkast omsorgsinstinktet til Kristin. Dette fører igjen til at ho re-evaluerer livet sitt, og stiller spørsmål ved ein del av vala ho har gjort så langt.
Sjølve historia om restauranten er knakande god. Her er det tydeleg at forfattaren har førstehands kunnskap om temaet (det gjeng fram av forfattaren sin internett-side at ho er utdanna kokk og har erfaring frå bransjen). Det er artig å lese korleis ein kan få til noko såpass spenstig med ungdommeleg pågangsmot og hardt arbeid, og samstundes vondt å lese korleis Kristin etter kvart må la restaurantdrifta kome i andre rekke.
Romanen handler i første rekke om mellommennesklege relasjonar, og om kva det kostar og kva ein vinn på å sleppe andre menneske tett innpå seg, anten det er familie, omgangsvenner eller som i forholdet Kristin/Marta vilt framande.
Språket i boka er lett og ledig, det er tydeleg at teksta er godt gjennomarbeida av forfattaren. Dette er roman nr. 2 frå Nisja, som hadde stor suksess med debutboka «Naken i hijab». Det er lov å vente seg fleire gode leseopplevingar frå denne kanten, det ser no ut for å vere ein trilogi frå Egypt på gang. Eg held av plass i bokhylla til denne.
Odelsjenta Kristin nærmer seg 40 år, men har ingen planer om å ta over gården. Selv da faren dør plutselig står hun på sitt. Kristins drøm er å starte et sted for seg selv, og med arven etter faren har hun muligheten. Små Gryter ser dagens lys, og åpningsdagen blir en suksess. Dødssliten, men fornøyd pusler Kristin rundt etter stengetid. Da banker Marta på døra og Kristins liv blir aldri mer det samme...
Lettlest, sterk og koselig historie med dybde.
Porselenspiken er en enkeltstående roman hvor handlingen er lagt til Åndalsnes på 2000-tallet.
Bokas hovedperson Kristin, er 40 år og barnløs. Hun er enebarn og odelsjente, men forfølger sine drømmer og får åpnet spisestedet Små gryter i Åndalsnes sentrum. Etter åpning av restauranten har Kristin stort behov for arbeidskraft, og ansetter 19 år gamle Marta. Det forandrer alt. Gjennom bekjentskapet med Marta og hennes tøffe livshistorie får Kristin nytt perspektiv på sin egen livshistorie.
Marta er offer for omsorgssvikt i eget hjem, og har bodd hos sin mormor fra hun er 4-12 år. Etter det havnet hun på ungdomshjem. Hun kommer fra et narkomiljø, men ønsker å starte på nytt. Kristin er barnløs og hun knytter sterke bånd til Marta, som på mange måter blir en erstatning for barnet hun aldri fikk.
Det er Kristin som forteller historien, men igjennom små scener kommer Martas fortelling til syne.
Dette er en enkel fortelling, avgrenset i sted og tid og med et lite persongalleri. Selv om romanen er enkel blir den aldri banal eller klisjefylt. Den kan virke litt treg i starten, men etterhvert blir personene levende og jeg blir oppriktig glad i dem.
Når Marta forsvinner fra Kristin blir jeg redd på ordentlig!
Har lest flere romaner om mat, kafeer, restauranter på engelsk, og nå altså en på norsk. Har ikke lest "Naken i hijab". Kristin, hovedperson i Porselenspiken, var et hyggelig bekjentskap, en kvinne som gjenspeiler mange i dagens samfunn, tøffe og sterke.
nydelig!
lett å lese, sorger og gleder levende , varmt beskrevet. Jeg ble rørt til tårer flere ganger,og lo godt av gulrotkaken! Greide ikke legge fra meg boken, så den ble lest ut nå i ettermiddag/kveld. anbefales
Har akkurat lest siste side i Porselenspiken, og lurer allerede på om det kommer en oppfølger. Både fordi dette var en veldig fin bok, og fordi jeg godt kunne tenkt meg å vite hvordan det går videre...
Boka handler om odelsjenta Kristin som slettes ikke har lyst til å ta over gården. Hun drømmer om å åpne egne kafeteria, en drøm som sakte men sikkert går i oppfyllelse. Som 38 åring åpner hun endelig spisestedet Små Gryter, som raskt blir en suksess.
Allerede på åpningsdagen blir Kristin oppsøkt av Marta, som gjerne vil jobbe for henne. Hun blir ansatt som ryddehjelp i kafeen og viser snart stor interesse også for matlaging. Marta begynner etter hvert å bety ekstra mye for Kristin, Kristin som er enslig og barnløs får endelig noen å ta seg ekstra godt av - noe hun innser at hun har savnet. Og da Marta blir kastet ut fra hybelhuset der hun bor flytter hun inn på gjesterommet hos Kristin.
Kristin og Marta har helt forskjellig bakgrunn, men likevel trenger de hverandre, og det er rørende å lese om mor-datter forholdet som oppstår dem i mellom.
Boka er skrevet på en slik måte at jeg følte glede når handlingen var gledelig, og jeg ble trist når handlingen ikke var like gledelig... For denne boka gjorde inntrykk, kapitlene om Marta's barndom og ungdomstid var virkelig ikke bare hyggelig lesing...
Jeg vil som vanlig ikke røpe for mye, for denne boka er virkelig verdt å få med seg, jeg anbefaler den, og gir den terningkast 5