Bokelskere.no

En av de beste ungdomsbøker jeg har lest. Lettlest, eventyrlig, spennende! Gleder meg til å ta fatt på neste boken om Hirka og Rime!

Som andre har skrevet, litt krevende å omstille seg til en annen verden, med ukjente ord og uttrykk som å favne, evna og råta. Men sånn var det da jeg begynte på min første Harry Potter bok også. Da jeg kom inn i terminologien var jeg solgt:) En herlig bok som er annerledes enn noe jeg har lest før, men kan minne litt om Skammerens datter, i og med det er en ung jente som er hovedperson, og hun skiller seg ut fra de andre, men har en viktig rolle, er sterk, nysgjerrig og klok. Hirka, som hun heter, er en selvstendig og uredd jente Hun vokser opp med sin fosterfar som lærer henne å lege med planter/ urter. En kunnskap hun får mye nytta av, og som hjelper henne i vanskelige situasjoner. Jeg fikk litt assosiasjoner til norrøn mytologi; kanskje fordi navnene og ordenen forfatteren har valgt minner om gammelnorsk/ islandsk.. Anbefaler den på det varmeste til ungdom i alle aldre. Kanskje en fordel om du trives med fantasysjangeren. Terningkast 6

Deilig å lese norrøn fantasi som ikke er for opphengt i vikinger og den allmenn aksepterte versjonen av åsatro. Fokus er på det norrøne og nordlige middelalderestetikk og overtro framfor mytologi, deilig.

Den verden som blir beskrevet føles naturlig, landskapsbildene er livlige og vakre. Jeg får følelsen av en god dose samfunnskritikk mellom linjene i denne boka: fremmedfrykt, blind tro og lederfigurer med minst to ansikter, aktuelle og universelle problemstillinger.

Godt skrevet er den også.

Jeg leser ikke mange norske bøker, så når jeg gjør det, må jeg ha hørt mye bra om den. Odinsbarn har blitt snakket om overalt, og egentlig er jeg litt treig. Men nå har jeg også lest den, og jeg likte den veldig godt.

Det er veldig mye med Odinsbarn som er bra. Dette er en veldig ambisiøs fantasyroman, og jeg er mektig imponert over det Siri Pettersen har fått til. Boka har alt som trengs for en god og annerledes fantasy. Siri Pettersen har skapt en verden der mennesker er myter, og folket i Ymslanda har alle haler. Alle utenom Hirka...

Det er en veldig god verden Siri Pettersen har skapt. Den er grundig gjennomtenkt, og jeg trodde på den. I fantasysjangeren er dette veldig viktig. Jeg hadde litt problemer med å sette meg inn i verdenen med en gang, men etter at jeg hadde lest en stund, gikk det veldig fint. Det tok ikke lang tid før jeg likte verdenen veldig godt.

Jeg likte veldig godt hvordan norrøn mytologi var blandet inn i historien. Jeg har alltid syntes at mytologier er spennende, og når det blandes inn i bøker, er det et stort pluss. Det passet perfekt inn i boka, og jeg synes det gjorde den mye bedre.

Det var noen småting som jeg ikke likte så godt... Det tok litt lang tid før det skjedde noe særlig. Dette er ikke et stort problem, men det gjorde at jeg brukte lenger tid på boka enn jeg vanligvis ville ha gjort. I tillegg var det deler av boka som var litt forutsigbare... Spesielt når det kommer til forhold mellom karakterene. Jeg har lest nok ungdomsbøker til å skjønne hva som kom til å skje... Men det var ikke mye det er snakk om, og mesteparten av boka kunne jeg ikke gjette meg til. Så jeg er fornøyd.

Jeg har bare en siste ting å si nå før jeg runner av. Før jeg begynte på Odinsbarn, leste jeg noen anmeldelser av boka, for å se hva andre synes. Jeg leste en anmeldelse hvor anmelderen klaget over at det minnet for mye om en ungdomsbok. OK... Hva? Det er en ungdomsbok. Boka står i ungdomsavdelingen i bokhandlene, så du kan ikke trekke den ned på det.

Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og kommer garantert til å lese den neste boka, Råta. Dette er en serie jeg anbefaler.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Forfatter: Siri Pettersen
Utgitt: 9. september 2013
Forlag: Gyldendal
Språk: Norsk
Medium: Innbundet, biblioteksbok

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske.

Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn - en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene...

(En liten advarsel om at anmeldelsen er lang og tar for seg mange av elementene i den tykke boka.)

Boka tar sted i verdenen/ landet Ym. Alle som er født i Ym, Ymsætt, har hale og kontakt med noe som kalles evna. Evna er som en type magi, eller krefter som Ymsættingene høster fra jorda og naturen rundt seg. Alle av Ymsætt må stå fremfor Rådet, som består av tolv overhoder i gamle familier som styrer landet under Seeren, når de fyller seksten år i noe som kalles Rittet. Rittet gir Rådet muligheten til å finne de som er sterkest i Evna. Verdenen er også preget av ravner som er hellige vesener i Ym, Seeren er Yms øverste leder og han er et menneske som skal ha tatt form som en ravn. Odinsbarn er haleløse mennesker som kommer fra en annen verden enn Ym, og som har kommet gjennom "magiske" steinsirkler. Via disse sirklene kan også onde vesener kaldt de Blinde komme igjennom.

Hirka er protagonisten i historien, hun er halelaus og mangler kontakt med evna. Hun får vite at hun er et odinsbarn og blir sett på som unaturlig og annerledes. Andre vil frykte henne om de får vite hva hun er. Til tross for alt dette er hun modig, smart og kan lege sår bedre enn de fleste. Når hun får vite at hun er annerledes og ikke kan nå evna rømmer hun mot Ravnhov som er det eneste stedet i verden som ikke rådet og Seeren styrer over. Selv om hun er sterk tviler hun på seg selv til tider: Har hun faktisk råta som odinsbarn sies å ha (å få andre hun har intime forhold med til å råtne) og om hun i det hele tatt burde finnes i denne verdenen?

En annen av hovedkarakterene i boka er Rime, Hirkas barndomsvenn. Alt fra han var født hadde han en plass i rådet som familien hans har sittet i siden landet ble dannet. Men Rime er uenig med styresettet og har valgt plassen sin bort. På et besøk til stede han og Hirka vokste opp møter han på nytt på Hirka. Når dere veier krysses hjelper de hverandre, men de har også hver sine ulike oppgaver som må gjennomføres alene. Sammen danner de derimot et bra par, smarte og villig til å ofre alt for hverandre.

Det skjedde nesten alltid noe gøy i boka, og hele tiden noe nytt. Til tider kunne det kanskje skje litt for mye så det blir unaturlige overganger fordi den ene handlingen førte direkte over i den neste uten noe form for pause. Men dette er det eneste jeg har å klage på, og det er egentlig ingenting stor sag å klage over.

Språket og skrivestilen til Siri Pettersen var noe av det jeg likte aller best med boka. Hun bruker mange symbol og språklige bilder som hun til tider forklarer noe som fremhever det forfatteren viser med handling på en fantastisk måte. Hun bruker også mange nye ord, ihvertfall for meg, men bruker de i sammenhenger som gjør de lett å forstå. Igjennom boka så forklarer hun heller ikke verdenen igjennom en forteller stemme men du lærer snarere litt og litt etter hvert som du leser. Historien fortelles igjennom synsvinklene til ulike karakterer i boken, for det meste Hirka og Rime, men også andre karakterer. Da får du se ulike hendelser fra ulike sider, eller hendelser som skjer parallelt.

Boka tar opp mange spennende tema, og jeg liker at den også inkluderer politikk, liv og død, fordommer, tro og "religion". Den er så allsidig og en utrolig gøy og spennende norsk fantasy roman. Jeg kan ikke annet enn å anbefale den til dere som liker denne sjangeren, og gjerne dere som også har lyst til å prøve noe nytt. Karakterene falt godt i smak hos meg, og et delt synspunkt mellom flere karakterene gjorde at du fikk med deg mye handling. Språket var upåklagelig og verdenen var absolutt fengende. Jeg har virkelig ikke lyst til å vente evigheter på at neste bok skal komme ut, men om den er like bra som denne så er det så absolutt verdt det.

(Jeg skulle gjerne ha skrevet en skoleoppgave om denne boka, så synd at jeg er ferdig med norskfaget for godt. Dermed må jeg og dere nøye dere med en lang anmeldelse/ analyse/ mine meninger om boka.)

først lagt ut her: http://boknerd.blogspot.no/2014/02/odinsbarn-av-siri-pettersen.html

Det første jeg skrev om denne boka, var en sint forumpost om enkelte språkfeil i boka. Til min store forbløffelse syns jeg nå det ikke betyr noe: Jeg glemte det. Om det var flere av dem, sluttet jeg å se dem. Jeg ble fullstendig oppslukt, jeg måtte vite hva som skjedde videre. Jeg satt i forelesning i faget jeg snart har eksamen i og klarte kun å tenke på Hirka (det var ved et veldig spennende punkt i boka).

Dette er en utrolig god bok, som bobler over av fortellerglede og originalitet. Jeg leser den som religionskritisk, andre vil tolke den annerledes og mene det er fundamentalisme den kritiserer. Tross alt konkluderer hovedpersonen med at religion for mange mennesker er noe de trenger i livene sine, og at den alltid vil være der i en eller annen form. Uansett er den også aktuell i kontekst av vårt eget samfunn, den går utover fantasiverdenen den handler om.

Jeg ønsker ikke røpe noe særlig av handlingen, men denne boka har det meste: Kjærlighet, død, selvoppofrelse, krig, hat, humor, sorg og glede. Jeg feide gjennom den på kun et par-tre dager fordi jeg ble så revet med i historien. For alle oss som har en fantasy-forfatterdrøm langt der inne i magen et sted, har denne boka satt lista høyt. Jeg må rett og slett bøye meg i støvet for Siri Pettersen og den originale verdenen hun har skapt. Takk!

Sterkt, originalt, spennende. Jeg er ikke storforbruker av fantasy, men har nok lest over gjennomsnittlig mye -- og dette er storslagent! Et univers med sterke forbindelser til norrøn mytologi, men allikevel annerledes. ‪Kan knapt vente på neste bok i serien.

I sommer har jeg lest Odinsbarn av Siri Pettersen. Boka har stått på leselista mi lenge, men ettersom jeg brukte lang tid på å lese ut Skyggjegertriologien (samt diverse romaner i boksirkelen jeg er med i) ble det liksom aldri Odinsbarns sin tur til å havne på nattbordet. Boka har ikke vært på utlånstoppen i vårt bibliotek og det skyldes vel i grunn at vi ikke har vært flinke til å skryte av den. Det er faktisk ikke så lett å skryte av bøker man ikke har lest.... Men nå er den lest og den var kjempegod, en sånn bok som gjør at man legger seg litt før, for å rekke å lese litt mer:)

Jeg hadde høye forventninger og de ble innfridd. I starten av boken var det mye snakk som jeg ikke forstod så mye av, for boken er skrevet som om man allerede kjenner liv og rutiner i den verden man går inn i. Det gjorde imidlertid ingenting, jeg gledet meg heller til å synke inn i handlingen og lære meg om livet i Ymslanda hvor handlingen foregår. Dette er en fantasyverden av det gode gamle slaget som er blottet for moderne innslag. Hovedpersonen Hirka, jente på femten vintre, viser seg ganske raskt å tilhøre en annen verden enn den hun lever i og med det følger en masse overtro, rykter og frykt som utløser en drøss av spennende hendelser. Jeg er ikke så glad i å røpe for mye av handlingen, men det er full fart hele tiden og jeg kjedet meg ikke et minutt. Det er en fryd å bli kjent med personene i boka og de kommer i alle former. Vi har skurken, helten, martyren, offeret, fienden....og det betyr igjen at vi har svik, oppofrelse i ulike varianter, kjærlighet, maktkamp, krig - vi har rett og slett skikkelig god underholdning. Jeg tror jeg kan bli like glad i disse personene som jeg har blitt i folka i Harry Potter bøkene:) Jeg gleder meg stort til oppfølgeren som kommer i september. Fus!

Omtalen er hentet fra Rysjebloggen http://rysjedamene.blogspot.no/2014/08/odinsbarn-leseglede-fantasylykke-og.html

Fantastisk bok, som virkelig kan måle seg med de internasjonale tungvekterne innenfor fantasy. Odinsbarn er første bok i Ravneringene trilogien og legger lista høyt. Jeg er spent om forfatteren klarer å holde trykket oppe, og hvordan. Allerede etter første avsnitt er det klart at denne boken er en page turner og man holder pusten av spenning. Siri Pettersen har løftet sjangeren opp til et helt nytt nivå og satt Norge ettertrykkelig på Fantasykartet!

Dette er virkelig god fantasy, gøy at den er skrevet av en norsk forfatter! Velegnet for gode lesere på syvende trinn og langt oppover!