Bokelskere.no

Jeg har startet på denne omtalen flere ganger, uten å ha klart å gjennomføre. Det er ganske enkelt en så vakker bok at jeg ikke finner ordene til å beskrive den. Sendker har klart å skape karakterer som er så levende at jeg fremdeles tenker på dem i blant, over ett år senere. Vakre landskap, inderlig kjærlighet og enkelte menneskers godhet skildres på en særdeles fortryllende måte. Ved å lese denne boken gir du deg selv en gave!

Gode skildringer. En bok å drømme seg bort i.

Det er nesten vanskelig å skrive noe som kan forklare hvor vakker denne boken er! Beskrivelsene som er så livaktige at jeg føler at jeg er med på reise til Burma. Språket som både er stillferdig og poetisk, hver side leses sakte og nytes. Forfatteren selv skal ha sagt: «Dette er en totalt ukynisk bok i en svært kynisk tid. Alt jeg vet om kjærligheten og livet har jeg lagt i denne boken». Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg liker best, kjærlighetshistorien, eller skildringene av Burma, munkene, lydene, luktene.

Jeg har lest omtaler som sier at det er en urealistisk bok om kjærlighet som ikke finnes eller er uoppnåelig...det er jo nettopp en kynisk måte å betrakte livet på. Kanskje historien er urealistisk, men må en historie være realistisk for å kunne minne oss om hva som er viktig å ta vare på i livet? Jeg er enig med forfatteren, vår tid er en kynisk tid. Det er fokus på effektivitet og produktivitet, alt skal måles i penger. Denne boken er et motstykke til dét. Hvem i vårt samfunn vil være villig til å reparere bøker som er hullspist av insekter, erstattet én og én bokstav med en liten papirlapp hvor bokstaven er skrevet på? Her ville de bare blitt kastet. Boken er som et eventyr, et maleri eller en dans. En bok som rører ved hjertet og sjelen.

Tenåringen i huset hadde stolt vist meg resultatet av ryddeprosjektet sitt. Noe som avstedkom mange godord fra undertegnede, som den siste tiden ikke hadde våget seg inn på rommet hennes i frykt for aldri å finne veien ut igjen.
Der, blant andre stabler lå imidlertid boka i all sin hemmelighetsfulle prakt og formelig ropte på meg. Nå skal det sies at omslaget gav meg litt for sukkersøte vibber, men siden boken må sies å ha et eksotisk miljø og persongalleri, langt fra engelske herskapshus, - ja, så bestod den såvidt kvalitetskontrollen og ble med opp i sofakroken.
Kjenner vi egentlig våre foreldre? Hvilke historier skjuler seg bak levd liv, og hva ønsker vi selv å holde hemmelig for våre etterkommere?
Dette er spørsmål som manifesterer seg etter å ha lest denne boka.
Julias far kom til USA fra Burma. Datteren Julia drar tilbake til farens fødeland etter at han plutselig forsvinner, uten å legge igjen en beskjed, eller gi livstegn fra seg. Hun reiser halve jorda rundt for å forsøke å finne svar på hva som har skjedd, og får gjennom samtaler med en gammel mann i et tehus i Burma servert en kjærlighetshistorie som sprer lys over farens oppvekst og forsvinning.
Jan-Philipp Sendker har en spesiell måte å skrive på, - fortellingen om Tin Win og MiMi trylles fram i krysningspunktene mellom fabelen, eventyret og det hverdagslige språket. Noe som resulterer i en litterær godtepose. Mellom boksidene blomstrer det fram en vakker beskrivelse av dagliglivet i Burma, og en historie om to unge mennesker med så spesielle utgangspunkt som finner hverandre, seg selv og aldri noensinne klarer å glemme den andre.
Helt uten emment, sukkersøtt kliss er dette en nydelig historie, som bare må oppleves. Personene blir malt levende og sårbare for leseren. Vil Julia noengang finne ut hva som skjedde med faren, og er han fremdeles i live? Hvordan gikk det egentlig med Tin Win og MiMi, - fikk de hverandre?
Dette finner du ut om du leser boka, som anbefales i svale sommerkvelder eller under en parasoll på stranda.
Jan-Philipp Sandker, takk for en overjordisk vakker historie om kjærlighet, grusomhet og tålmodighet, og om hva mennesker må tåle, både fra seg selv og omverdenen. Skal lete etter flere bøker med din signatur, og i mellomtiden skal jeg forsøke å lytte nøye etter mine egne hjerteslag, - og andres. I vårt travle samfunn er det lett å glemme akkurat det, - å lytte, se medmennesker, akkurat som de er uten fernisset av perfeksjon mange av oss streber etter.
En sommerdag mens regnet plasker ned over de trønderske skoger og vinden blåser frekt fra nordvest, lar ikke terningen seg affisere det grann. Den tar springfart og ruser inn i søledammene så gjørma skvetter, alt i ett mens den viser fem imponerte øyne.

Lavmælt og nesten poetisk blir denne kjærlighetshistorien framsatt. Som farger på et lerret dannes det til slutt et maleri, og ja.....jeg liker det. En nydelig historie som får hjerterytmen til å senke seg og sansene skjerpes. Akkurat passe lang. Nyt reisen:-)

Drageløperen møter Eat - Love - Pray

EN UHYRE STERK PÅMINNELSE FOR OSS SOM TROR SYNET ER DEN VIKTIGSTE KILDEN TIL INNSIKT

Noen ganger leser jeg bøker i feil rekkefølge, og slik var det med denne boken. Jeg likte begge svært godt og anbefaler begge, både nummer en og nummer to.

Fin kjærleikshistorie, men det er også alt. Litt for mykje formel etter min smak: kvinne reiser til eit framant land for å avdekka ein løyndom frå fortida. Den framande kulturen får henne til å reflektera over sin eigen. I Burma møter ho ein mann som sakte avslører historia om far hennar, og oppbygginga av denne delen av romanen var svak synes eg. Dessverre var det nokså forutsigbart kven historieforteljaren var. Som så mange andre liknande bøker virkar det som om forfattaren blir litt lei av boka og skynder seg å avslutta