Mørkerom er en kollektivroman. Einar Abrahamsen, byens original, dør og etterlater seg en rekke konvolutter. De leveres til mange postkasser i byen og viser seg å inneholde detaljerte beskrivelser av mottakernes livsløp, tanker, følelser og ikke minst hemmeligheter. Konvoluttenes innhold oppleves som svært dramatisk av de som leser og får dramatiske følger. Fristelsen til å lese andres konvolutter blir uimotståelig for noen. Hvis du først godtar premisset for denne romanen -eldre mann har hatt fullstendig oversikt over både indre og ytre liv hos de som forteller- er dette en fascinerende bok, der jeg ble interessert i de som forteller og i mysteriet rundt brevene. Spesielt likte jeg den første halvdelen. Avslutningen på boka syntes jeg var litt utilfredsstillende. Vi introduseres for enda flere personer, og til slutt blir det mange uavklarte historier. Vi får heller ikke høre så mye om Einar Abrahamsens bakgrunn, og han blir mer en katalysator enn et menneske. Til tross for den noe skuffende slutten er Mørkerom godt skrevet.
De fleste voksne mennesker som tåler en litt urovekkende bok om naboens indre mørke vil ha glede av denne.