Bokelskere.no

Ei kort fortelling, men til gjengjeld slipper du alt av unødvendig fjas og får konsentrert krim. Var mitt første møte med Mankells bøker, så må tilføye at han har et utrolig godt språk som ikke forstyrrer lesingen

Jeg har lest de fleste bøkene til Henning Mankell, bortsett fra den siste "Den urolige mannen" Den står på lista over bøker som skal leses ( Ikke spør meg hvor lang den lista er !) Men så , ut av det blå, dukket denne boka opp "Hånden" Ikke tidligere utgitt på norsk. Hvordan kan de gjemme ei så god bok fra oss?? :(
Det er selvsagt en Kurt Wallander-historie her, i samme gode , trygge stil som før. Og kronologisk så kommer denne før "Den urolige mannen" :)

Kurt Wallander er sliten etter 30 år i politiet. Han lurer på om han skal stikke av til Mallorca men innser at han klarer ikke å slappe av uansett. Så ringer en kollega av han og vil selge han et lite hus på landet, noe som har vært wallanders drøm lenge. Han får nøklene og drar ut for å se på huset, og liker straks det han ser der han står i en hage med epletrær og bærbusker. På vei inn i huset snubler han i noe han tror er en gammel trerot men når han sjekker nærmere viser det seg at det er skjelettet av en hånd som stikker opp av jorden.

"Hånden" er en kort men ganske så intens historie om Kurt Wallander. Det er ikke noen action eller blodig historie, men veldig spennende og god. Henning Mankell er god på å skape stemning i historiene sine. Og måten han beskriver Wallander på gjør at vi liker han og kanskje synes litt synd på han. Når du får medfølelse for en person i ei bok, ja da har forfatteren skrevet godt! Kjempebra bok som absolutt fortjener sin plass blant Henning Mankells beste :)

Kurt Wallander er ein krimhelt eg er veldig glad i og eg tykkjer Henning Mankell er ein eminent forteljar.
Hånden er eit triveleg og uventa gjensyn med Wallander, - og passar nok best for alle dei som har lest heile serien (10 bøker) tidlegare. Lydboka er på kun omlag tre timar og eg høyrde heile boka samanhengande medan eg gjekk tur ein kveld.
I denne korte romanen (som er meir som ei lang novelle) snublar Wallander bokstaveleg tala over ei sak. Han snublar i noko han trur er ei rot eller ei gammal rive, men det viser seg å vera skjelettet av ei hand. Liket har vore nedgravd lenge, truleg i fleire tiår - og etter ei stund finn etterforskarane enno eit lik. Kven var desse menneska? Kvifor har ingen meldt dei sakna? Det vert ei vanskeleg oppgåve for Wallander og kollegaene hans når dei lyt grava i fortida for å finna svar på mysteriet.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Omtalen er også publisert på ritaleser.com

Det er alltid hyggelig å hilse på Kurt Wallander i Mankells bøker, spesielt nå som vi trodde det var slutt. Handlingen i denne boken er lagt til 2002 og er derfor ikke en fortsettelse fra Den urolige mannen. Heldigvis – det hadde ikke vært riktig om Mankell skulle ha tatt opp igjen tråden om Wallander, etter at vi trodde det var slutt.
Likevel synes jeg kortromaner og noveller om Kurt Wallander ikke er like bra som romanene – det er ikke plass nok til Mankells gode språk og samfunnsmessige betraktninger. Og det er nettopp det som gjør Mankell til en av de beste krimforfatterne jeg vet om.

Men for all del, jeg koste meg veldig med boka. Henning Mankell skriver bestandig godt – og denne boken er spennende fordi politiet må drive det de kaller «arkeologisk politiarbeid» idet det viser seg av skjelettet de har funnet er gammelt. Løsningen gir seg ikke selv, og jeg som leser forsto ikke sammenhengen før jeg ble presentert for den.

Så alt i alt et meget hyggelig møte med Henning Mankells Kurt Wallander.

wallander er en favoritt hos meg, ett hyggelig gjensyn dette ,og en spennende krimgåte