Bokelskere.no

Dei to beste forteljingane er dei to fyrste. Altså Historien om Fru Berg og Trylle bort mennesker. Dei rører meg mest.
The life and death of Janis Joplin: ein god idé, og eigentleg veldig bra, unntatt slutten. Kvifor måtte ho dø? Det virka konstruert for å gjere historien spesiell. Kanskje tek eg dog feil. Kan vere at jenta hadde undergangen i seg, som Joplin.
Det som lyser opplevde eg som ei frå A til B forteljing, om ei jente som er knytt til bror sin, men så etterkvart skjønar vi det er noko unormalt ved han. Kanskje er han tilbakeståande. Derfor kjem slutten heilt uten overrasking.
Jentene mine var godt skrive, og teikna gode bileter av særleg to av hovudpersonane. Igjen likte eg ikkje slutten, men her vart eg kort og godt provosert av valet og handlingane til hovudpersonen sin sambuar. Kanskje er det eit godt teikn at eg lot meg påverke? Muligens novella si forteneste, men eg tykte Solveig ikkje hadde rett til å handle slik ho gjorde. Det virka rart på meg at ho etter lang tid med apati og djup depresjon plutseleg er på beina og umiddelbart forlet mannen sin, som berre hadde gjort så godt han kunne. Rett nok tok han nokre feilskjær, men for meg som lesar så er ikkje slutten truverdig. På den andre sida er det ikkje godt å skilje røyndom frå fantasi, og nykje som skjer mellom linjene hos Rishøi.

Landar på terningkast 4 for denne novellesamlinga. Klart best av Rishøi sine tre samlingar synes eg er Vinternoveller. La stå og Historien om Fru Berg er tidvis veldig gode, men Vinternoveller etter mi meining på eit anna nivå.

Hvis du likte denne vil du kanskje også like:

Rishøi skriver så fint, men det er så trist... Alle novellene skaper en stemning, så var , så trist, om vonde ting, om barndom, om å være skilsmissebarn, om en småbarnsfar hvis kone blir veldig deprimert, om å miste kjæledyr, om å miste en bror som blir psykisk dårlig. Den minst dystre er novellen "The life and death of Janis Joplin," om en syttenåring, som er så lik henne...en jente som strever fælt på skolen..

Dette er smerte på papir. Papirkutt. Det svir lenge etterpå.

Forfatteren sier i et intervju at hun liker å skrive korte historier, og det er bare derfor hun skriver noveller. Jeg håper bare hun fortsetter å skrive. Om det er noveller eller romaner er samme for meg. Jeg skal lese dem. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest novellesamlingen

Lyst å lese …
Ei novellesamling?
Et nydelig språk?
Ei kort bok?
Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi er ei fantastisk, lettlest og bra novellesamling av ei bok. Novellene er korte, og det er med et sukk jeg avslutter hver novelle. Språket er nydelig, og måten hun går rundt grøten på uten at det blir kjedelig er bare helt fantastisk. Vil du lese noe kort, men godt, velg denne!

Tenk at det går an å skrive så bra! Den ene novellen slår den andre og når du tror det ikke kan bli bedre så gjør det faktisk det! Ingvild er utrolig flink til å skrive. Vil definitivt lese mer av henne.

Utrolig vakkert og naivt språk, noe som i seg selv gjør boken verdt og i det minste ta en titt på. Språket og beskrivelsene i boken gir meg en guffen følelse, og gir meg et ønske om å holde rundt og klemme alle jeg er glad i. Dessverre blir novellene noe vel abstrakte for min del. Det er for mange hemmeligheter i tekstene, og jeg får dessverre ikke dekket mitt behov for å forstå hva som skjer.

beste boka eg las i 2012- så glad eg fant denne mellom hyllene:) noe å bære med seg videre. stemninger og karakterer og språk og mye mer som blir med meg videre. ein høydare.