Bokelskere.no

Boka er en samling av fem noveller. De handler alle om en middelaldrende kvinne, Alice, som opplever døden til fem ulike menn som mer eller mindre har stått henne nær

Den første mannen vi hører om, er Micha. Det virker som om han og Alice har vært kjærester en gang for lenge siden. Etterpå har Micha giftet seg med Maja, og de har et lite barn sammen. Nå har Micha fått kreft. Han har vært innom flere sykehus og har til slutt endt opp på sykehuset i Zweibrücken der han ligger og venter på å dø. Maja og barnet har reist dit fra Berlin for å være sammen med ham på det siste, og siden det ser ut til å trekke ut, har Maja også fått Alice til å komme som hjelp og støtte. Mesteparten av novella handler om leiligheten de to kvinnene bor i disse dagene i Zweibrücken. Det virker som om det er en ganske guffen plass med en utleier som prøver å legge an på kvinnene, gjøre tilnærmelser når kona hans ikke ser det.

Den neste novella handler om Conrad, en eldre mann som bor i Nord-Italia sammen med kona si, Lotte. Hit kommer Alice kjørende p bil sammen med to venner, Anna og en rumener (uten navn), De har kommet hit fordi de er blitt invitert på ferie. Da de ankommer, ligger Conrad til sengs. Han er plutselig blitt syk, later det til. Neste dag har Conrads feber steget så høyt at Lotte må kjøre ham til sykehus. Der blir han liggende et par dager før han plutselig dør. Hver gang virker han veldig positiv og optimistisk, unnskylder seg nærmest fordi han har blitt syk. På mange måter er stemninga i novella lys og vakker. De besøkende driver med sine vanlige ferieaktiviteter i kontrast til verten som ligger og dør.

Den neste novella, Richard, foregår i Berlin. Alice bor nå sammen med Raymond. Hun drar på besøk til et eldre par, Richard og Margaret. Richard er dødssyk. Han og Margret har sammen planlagt nøye begravelsen. Etterpå går Alice hjem til Raymond. De snakker litt om besøket hos Richard og driver ellers med sine vanlige aktiviteter. Så drar Raymond på jobb, og Alice er alene tilbake og venter på at Margaret skal ringe og fortelle at Richards liv er forbi.

Den fjerde novella, Malte, handler ikke som de andre om en mann som Alice har kjent. Den handler derimot om hennes onkel som døde rett før hun selv ble født. Bestemoren til Alice har sagt at hun ble lyset i familiens mørke (en slags erstatning for Malte, kanskje). Malte var homoseksuell,. Kjæresten hans var Friedrich. Nå har Alice dristet seg til å ringe til Friedrich (om Alice aldri før har sett) for å avtale et møte neste gang Friedrich kommer til byen. De går sammen rundt i Berlins gater og ender opp på en kafé. Her gir Friedrich Alice en bunke med brev. Det er brev som malte har skrevet til ham.

Den siste novella heter Raymond. Nå er Raymond som Alice har bodd sammen med, død. Alice pakker ned klærne og de andre sakene hans for å gi dem til Røde Kors. Selv om Raymond er død, fortsetter Alice å se ham overalt hvor hun ferdes.

Dette er noveller med sterkt følelsesladet innhold. Men det er overhodet ikke følelser som nevnes her. Setningene er rike på beskrivelser av omgivelsene. De er gjerne korte, nærmest oppramsinger av alt Alice ser gjennom disse så skjebnesvangre dagene.

Det virker som Judith Hermann fikk en idé: Å skrive en annerledes bok om døden, med et annerledes språk og fra et annerledes perspektiv. Resultatet er blitt en liten samling med fem ordknappe noveller hvor vi får innblikk i dødsfallet til fem forskjellige menn, gjennom en og samme hovedperson; Alice. Men det er lite vi får vite om Alice – hvor gammel hun er, hvordan hun ser ut, hva hun tenker og føler eller hva slags relasjon hun har til disse mennene. Dette er noe så sjeldent som en bok om døden der sorg tilsynelatende ikke spiller en sentral rolle. Hermann loser oss istedenfor gjennom dødsfallene med korte og sparsommelige setninger (ofte ikke en gang helsetninger) som danner et kaldt univers der de døendes og pårørendes smerte og sorg er erstattet med skildringer av livløse gjenstander som omgir dem – bøker, bestikk, møbler, biler, gater. Mennesker dør slik blader på en plante dør og faller av.

Jeg kjøpte denne boken fordi Hermann er blitt genierklært i gjentatte bokanmeldelser. Jeg er imidlertid ikke enig i avisenes beskrivelse av forfatteren som en stor stemme fra Tyskland. Hermanns litterære fremstilling av døden var annerledes og interessant nok til at jeg med nød og neppe fullførte de 150 små sidene. Men har du lest én av novellene, har du strengt talt lest dem alle.