En mørk historie om mobbing, omsorgssvikt, frykt og ondskap. Fortellingen er brutal og omfatter vold mot både dyr og barn. Ikke en bok for alle, men likevel veldig bra. Den taper seg desverre litt mot slutten. Den handler om Nella som prøver å beskytte lillebroren mot mobberne på skolen. Rå og brutal 80talls-mobbing med ren vold og ekstrem terrorisering. Jeg hadde vondt i magen i flere scener. Gode beskrivelser av betingelsesløs søskenkjærlighet gir fortellingen litt lys. Med et snev av det overnaturlige, som jeg synes får litt for lite plass.

Nella og Robert har bare hverandre. Faren er i fengsel, og moren drikker seg full og sover. Ingen av dem bryr seg om barna har mat, klær, briller, om de blir mobbet.
Nella passer på lillebroren, som daglig blir utsatt for overgrep fra andre elever. Det er en verden uten håp, men en dag begynner ting å skje...
Dyster historie á la Vallgren.

Boka handler om søskenparet Nella 15 år og den noe yngre Robert. Faren deres er i fengsel og moren som er alkoholiker, tilbringer mesteparten av dagen i sengen. Ungene må klare seg selv, dvs. det er Nella som passer på at lillebroren får seg mat, kommer seg på skolen, og det er hun som reparerer brillene hans hver gang de går i stykker. Robert har omfattende lese- og skrivevansker, og på skolen går han i en spesialklasse. Han har et puslete utseende og vesen og er offer for en utstrakt mobbing. De største plageåndene er gutter i Nellas klasse, framfor alt Gerard som er en ordentlig psykopat. En dag kommer Nella over Gerard og kompisene hans. I en bærepose holder de en kattunge fanget. Den er overdynget med bensin, og så setter de fyr på den. Episoden kommer noen lærere for øret, og guttene er ikke sene med å beskylde Nella for å ha sladret. Noe hun slett ikke har gjort, men likevel gjennom dette har de fått et slags tak på henne. Den det går ut over er først og fremst Robert, Nellas svake punkt. Nella prøver å forhandle. For at de skal la lillebroren være i fred, tilbyr hun dem penger, 1500 kroner. For å skaffe pengene til veie å hun sammen med broren ut på en naskerunde i butikkene. Blant annet stjeler Nella en bærbar kassettspiller fra et utstillingsvindu, men da Gerard senere får tilbud om den, virker han lite interessert, han bare øker presset på Nella.
Også på hjemmefronten skjer det noe. Faren løslates fra fengselet. Han kommer hjem i følge med en kompis og forlanger å få legge beslag på Nellas rom, det eneste lille fristedet hun har. Faren og kameratene har forretninger på gang. Det viser seg snart at det dreier seg om smuglervarer, bl.a, sigaretter. Nella har to gode venner. Den ene er en krøpling som kalles ”professoren”. Han har en leilighet fylt opp med bøker. Den andre er skolekameraten Tommy. Han har to eldre brødre som er fiskere og ganske fryktinngytende, etter Nellas og Tommys mening. I det siste har Tommy vært mye borte fra skolen. Når Nella kontakter ham, virker han både redd og hemmelighetsfull. Hun snuser litt rundt og oppdager at han tilbringer mye tid i sjøboden der han vokter på et eller annet for brødrene sine. Da Nella endelig får se hva det er, blir hun mektig overrasket. Lenket fast i en kasse ligger et stort beist, et merkelig sjøuhyre. Tommy kan fortelle at denne skapningen havnet i brødrenes garn da de fisket utenfor en dansk øy i Østersjøen, et farvann de egentlig ikke hadde adgang til. Skapningen viste seg å være både sterk og truende, og da de ikke klarte å få den tilbake i sjøen, gjemte de den inne i sjøboden. Her blir den holdt som en hemmelig fange. Siden de har andre ”svin på skogen”, tør de ikke å gå til politiet og melde fra. Skapningen åpner øyne og ser på Nella. Hun blir grepet av blikket som later til å ville tale til henne. Sjøuhyret har store sår på kroppen som resultat av den brutale behandlingen Tommys brødre har gitt den. Også Nella tier om det hun har sett. Men en natt sniker hun seg tilbake til sjøboden. Her snakker hun mildt med skapningen, stryker den ømt og forsøker å pleie sårene dens. En spesiell kontakt oppstår mellom de to. Når andre nærmer seg, reagerer den med voldsomhet. Slik går det med Tommys storebror som havner sterkt forslått på sykehus. Nella og Tommy oppdager også at sjøboden er lagringsplass for smuglervarer, og snart dukker også faren hennes opp der. Nella og Tommy overhører en samtale mellom skurkene der det hintes til at også noen skoleunger er med i virksomheten deres. Samtidig skjønner de at de må gjøre noe for å berge sjøskapningen fra mennenes brutalitet. I nærheten er det en gammel jordkjeller som Tommy har oppdaget. Den er fylt med vann. Dette må bli skapningens foreløpige skjulested. De klipper opp lenker og klarer med stort strev å få bykset den hardt sårede havmannen på plass. Her kan han leve i sitt rette element og forhåpentligvis komme til krefter igjen. De dekker til inngangen med jord og gress. Nå kan ingen se den. Det vekker stort oppstyr blant skurkene da de oppdager at skapningen har forsvunnet. Hvordan kan det ha gått til? Faren til Nella og Robert er redd og forsvinner fra byen. Omtrent samtidig gir også moren deres opp. Hun drar sin vei innstilt på å overlate ungene til barnevernet. Gerard er utvist fra skolen, men da han likevel viser seg der, kommer det til basketak mellom ham og skolens vaktmester. Den arme mannen blir slått og sparket nesten i hjel av Gerard som på sin side er for ung til at politiet kan sette ham i fengsel. Foreløpig lever Nella og Robert alene i huset, uten å åpne hver gang folk fra barnevernet kommer på døren. Så en dag er Robert borte. Nella leter og leter fortvilet. Til slutt finner hun ham ved sjøboden, tatt til fange av Gerard og kompisene. De har helt bensin over gutten og truer med å sette fyr på ham hvis ikke Nella forteller hvor havmannen er. Nella har intet valg. Hun må ofre skapningen for å redde livet til broren. Gerard kryper inn i jordkjelleren med en bensinkanne og fyrtøy, fast bestemt på å ta livet av havmannen. Men denne klarer med et kraftig slag med halefinnen å få utløst et stort jordras. Da de senere graves fram, er det lite igjen av de to. Barnevernet tar hånd om Nella og Robert. De kommer til hver sin familie og får det ikke så verst. Men savnet etter den andre er stort. Myndighetene hemmeligholder den andres adresse, og de vet ikke når eller om de får se hverandre igjen.

Nok en flott roman av Vallgren, som vokser frem som en av Skandinavias beste romanforfattere. I utgangspunktet en tragisk kort liten roman, som forvandles til håp og positivitet ved hjelp av fantastiske elementer.

Grusom og tragisk roman om mobbing, manglende foreldretilstedeværelse, manglende støtteapparat. Allikevel en god roman, spennende og godt fortalt, fint driv i fortellingen. Rørende å lese om søskenkjærligheten, men trist å se hva en ungdom må ta ansvar for når foreldrene ikke er tilstede i barnas liv.

Havmannen er en flott roman, men samtidig litt overnaturlig og spesiell. Finnes havmannen, har han slike krefter som boka skriver om? Eller er Havmannen bare en drøm og ønsketenkning, som løser problemet, eller som brukes som et alibi for offerets egne handlinger? Ikke lett å si.

Uansett, dette var ei god bok, og jeg leser gjerne mer av Vallgren!

En roman om ondskap

Carl-Johan Vallgren (f. 1964) er en veletablert og kjent forfatter i Sverige, som etter hvert har gjort stor suksess også i Norge. I følge Wikipedia har han utgitt 10 bøker i årenes løp. Den første utkom allerede i 1987. Kun fire av bøkene hans er oversatt til norsk - bl.a. "Kunzelmann & Kunzelmann" (2009) og "Den vidunderlige kjærlighetens historie" (2002).

I "Havmannen" møter vi barna Nella og Robert, som vokser opp under helt tragiske forhold. Faren sitter i fengsel, og etter hvert skjønner vi at det er like greit. Moren går stort sett på fylla. Kjøleskapet hjemme er stort sett tomt, og hadde det ikke vært for at Nella av og til stikker unna litt penger og det faktum at de får mat på skolen, ville de ha sultet ihjel. Moren er overhode ikke til stede i livet deres, og de eneste gangene hun dukker opp fra alkoholtåken er når hun desperat endevender Nellas rom på jakt etter penger.

Barna går i uvaskede klær de for lengst har vokst ut av, og de lukter. Dermed er de opplagte ofre for mobbing. Nella beskytter broren sin så godt hun kan, men det forhindrer ikke at han får gjennomgå så snart hun snur ryggen til. Brillene hans får stadig gjennomgå, og de er stort sett teipet sammen - noe som ikke akkurat bedrer hans rolle som et "naturlig" mobbeoffer. Barna kunne i og for seg ha tålt all mobbingen, men det er før den ondskapsfulle Gerard kommer inn i bildet. Gerards ondskap kjenner nemlig ingen grenser. Helt i starten av boka blir vi vitne til at han piner ihjel en liten kattunge - så ufølsomt, så bestialsk at jeg faktisk hadde problemer med å lese teksten. Gerard har åpenbart ingen empati med noen - verken med mennesker eller dyr skal det etter hvert vise seg. Han forpester nærmiljøet fullstendig, for ingen tør å ta igjen med ham. Og da han bestemmer seg for at Nella og Robert er hans neste ofre, skjønner vi at dette kommer til å bli riktig ille.

"Jeg hadde blodsmak i munnen nå. Noen lo av meg; en jente fra Morup som også ble kalt Fjøla, akkurat som meg ... Overalt løv på asfalten. Fargene ble liksom sugd inn i øynene. Uken før hadde det vært storm, trørne hadde mistet de siste bladene. Røde. Gule. Som blod og slintrer av innvoller ... Flere ansikter rant forbi som væske, noen fra kullet til bruttern, de som vanligvis pleide å være ekle mot ham, kalle ham OBS-idiot og tilbakestående, eller "pissenisse" fordi han ikke klarte å holde seg av bare skrekk, men ute i andre ærender nå, på vei til oppholdsrommene for å henge av seg klærne og gå til neste time. Lenger borte ved parkeringsplassen sto en frøken og snakket med en forelder. Men jeg hadde ikke engang tid til å rope på dem, og forresten var avstanden så stor at de ikke ville hørt det." (side 20)

Om det kan bli verre enn dette? Javisst! I Vallgrens univers kan det absolutt det! For så slipper faren til Nella og Robert ut av fengsel, og med seg har han en kamerat som skal bo i huset deres. Nella får beskjed om å flytte ut av sitt rom, for det trengs til andre formål.

Midt oppi all begredeligheten skjer det plutselig gledelige ting, som gjør at situasjonen utvikler seg i en annen retning enn forventet. Havmannen dukker nemlig opp ... Kanskje det likevel er håp om at det gode skal seire til slutt?

Som vanlig skriver Vallgren helt fantastisk. I "Havmannen" er det ondskapen og dens natur samt ofrene omkring som er det store temaet. Dette beskriver han med så sterkt innlevelse at det gjorde fysisk vondt å lese dette. Uten å røpe for mye om havmannen må jeg imidlertid si at denne delen av romanen ikke helt falt i smak hos meg. Det ble et noe kunstig element i en roman jeg synes hadde stått helt greit på egne ben uten dette. På den annen side - om man bare aksepterer historien på dens egne premisser og anser dette eventyrlige preget som en del av et forsøk på å skape en roman preget av litt magisk realisme, så er den meget original og slående.

Beskrivelsen av mobbingens karakter, der ingen tør å gripe inn pga. frykt for represaliser, og der man ikke sladrer fordi også dette blir slått hardt ned på - den er uovertruffen. Gang på gang oppfordres Nella til å snakke om det som skjer med lærerne på skolen. Men hvorfor skulle hun stole på dem når hun ikke har noen erfaring med at voksne er til å stole på? Dessuten har hun en stor frykt: at barnevernet skal komme og skille henne og broren. For hva som enn skjer, må hun ikke svikte sin overnervøse bror som rett og slett ikke klarer seg uten henne. Det tipper tidvis litt over med all denne elendebeskrivelsen, men like fullt må jeg si at dette er en roman som tok tak i meg, filleristet meg og ikke etterlot meg uberørt etter at siste side var vendt. Denne boka kommer til å fortsette å virke i meg i lang tid fremover. Derfor kan det i grunnen ikke bli noe annet enn terningkast fem denne gangen.