Dette er en snål bok. Historien er en ganske tydelig kritikk av USAs reaksjoner på 9/11, med terrorismejakt og fengsling av mennesker uten lov eller dom, men her er det altså en teddybjørn som blir utsatt for dette. For å fremheve det absurde i det hele? For å vise hvor latterlig feil det kan bli hvis en nasjon velger paranoia-linja? Eller er det for at teddybjørner har en tendens til å vekke stor sympati?
Det funka for meg i hvert fall. Jeg likte boka. Og levde meg veldig inn i Winkies vanskjebne.
Det må kanskje nevnes at jeg er over gjennomsnittet glad i teddybjørner....
En syretripp av en bok, men jeg hørte den ut. Innimellom trakk jeg noen paraleller til en fyr som ble jaktet på i flere år av en stor nasjon, Som til slutt ble funnet i sitt eget hus. Boken var noe unaturlig oppdelt i deler og kapitel, forstod ikke helt inndelingen. Komplottet eller ideen er godt, men ikke helt gjennomarbeidet.