Bokelskere.no

På landsbygda i India er jentebarn lite verdsatt. Det er gutter blir ansett som verdifull arbeidskraft på gårdene, og som skal føre slekta videre. Fattigdom gjør også at det er vanskelig å forsørge flere enn et barn. Derfor blir det utført drap på jentebarn i fattige familier. Vi følger i denne boka ei mor som adopterer bort sitt jentebarn, og en amerikansk familie som adopterer jenta.
Jeg hadde forventet at boka skulle være trist, ut i fra temaet. Den er trist i starten ja, men ellers er det lettlest sommerlektyre som jeg har hatt med meg på stranda i sommer. Det er jo en sårhet hos begge mødrene, den ene som måtte gi fra seg sitt barn, og den andre som ikke kunne få egne barn og ikke føler hun strekker til i rollen som mor til et barn som ser annerledes ut enn henne selv. Forfatteren er født og oppvokst i Canada ser jeg, så det er vel en bok sett fra vestlige øyne mer enn fra indiske øyne.
En lettlest og fin bok.

De første sidene er vonde og tunge å komme gjennom, men etter det blir det lite som holder meg engasjert. Ja, jeg kan langt bak føle en sterk samhørighet mellom mødrene og døtrene i boka, og også mellom bestemor og barnebarn, men det blir litt for overfladisk. Allikevel tar boka opp interessante ting når det gjelder kulturforskjeller og den indiske kulturen (som jeg så absolutt kan veldig lite om) som kanskje burde vært mer allmenn kunnskap.
Terningkast 3.

Platte greier. Klisjéfylt. Litt desperat hyttelesing i mangel av noe bedre

Ingen poeng i å gjenta det som alt er blitt sagt om innhald og handling. Vil betre nevne at det einaste som gjer at eg trillar ein firer og ikkje femmer er språket, det trekker ned. I mi meining skal ein femmar-bok verr solid i både språk og plott. Her var det mykje bra og eg likte boka, men språket lever ikkje opp til det eg forventer av ein femmar-bok. Sterk 4 pluss :-)

Umulig å legge fra seg

En bok som er verdt å lese, for den som synes de kulturelle kontrastene mellom vesten og India er spennende. Boken er gripende, og veldig lettlest.

Meget bra bok, som ikke er langt unna en sekser! Spennende og sjarmerende handling, samt interessant og lærerik bok om India.

Jeg fikk Indias datter til jul av Amanda. Jeg gledet meg til å lese den, og begynte å lese den nå i februar. Jeg visste ikke helt hva det var jeg la meg ut på, men likevel tenkte jeg det kom til å bli bra. Og det gjorde det. Likevel var det noen ting jeg ikke synes var så veldig bra med boka. For meg var dette en middels bok, men ikke misforstå. Jeg likte den godt.

Jeg likte veldig godt at man fikk historien fra flere synsvinkler. Som oftest var det fra Somer, Kavita eller Ashas synsvinkel. Somer er adoptivmoren til Asha, og Kavita er hennes biologiske mor. Av og til fikk man historien fra Krishnans, Ashas adoptivfar, Jasus, hennes biologiske far, og bestemoren til Ashas synsvinkler, men det var ikke så ofte. Jeg likte dette veldig godt, fordi man ble dratt inn i to helt ulike verdener, India og USA, og man kunne tydelig se forskjellene. Det var til tider litt skremmende å se. Våre "third world problems" virket så små og tåpelige i forhold til Kavita, som bor i India, sine.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om måten boka er skrevet på. Jeg greide dessverre ikke å leve meg så godt inn i boka, og jeg tror det kan ha noe med hvordan den er skrevet på. Det var til tider litt kunstig, og dialogene virket ikke realistiske. Dette trekker ned for meg. Bøker som dette, som viser forskjellige kulturer, er det viktig å kunne leve seg inn i. Da blir alt så mye sterkere. Nå endte det med at jeg ikke reagerte så mye over de grusomme tingene som skjedde i boka, og jeg pleier å leve meg lett inn i bøker.

I tillegg var ikke oversettelsen det beste jeg har sett. Det var noen skrivefeil her og der, og setninger som hørtes rare ut var det også. Jeg er generelt ikke så glad i norske oversettelser, men finner av og til noen som er veldig gode. Dette var dessverre ikke en av dem...

Én ting jeg likte veldig godt var å lese om den indiske kulturen. Det er en kultur jeg ikke vet så mye om, og det var spennende å lære mer om den. Jeg ble sjokket over ting som er godtatt, og andre ting som virket helt naturlig for meg, er ikke vanlig der. Dette var så rart for meg. Jeg synes det er veldig spennende med andre lands kulturer, så jeg kommer nok til å lese flere slike bøker.

Jeg likte boka bedre mot slutten. Det skjer mer, og jeg begynner å få mer sansen for karakterene. Slutten var egentlig ganske rørende, og hadde hele boka vært som slutten, hadde den vært veldig god.

Alt i alt likte jeg Indias datter godt, men det var noen ting jeg ikke likte så godt. Hvis du er interessert i denne typen bøker, vil jeg anbefale den.

Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Forfatteren tar leseren tett på India, både storbyene og landsbyen. Mye å lære om mennesker og kultur i verdens nest mest folkerike land. Middels språk, og noe forutsigbar handling trekker litt ned, men uansett synes jeg dette er en viktig bok, ikke minst fordi den tar for seg den lave status jentebarn har i forhold til guttebarn.

Boken følger Asha sitt liv, fra hun fødes som uønsket jentebarn på den indiske landsbygda, til barnehjemmet, adopsjon, oppveksten i USA og når hun etterhvert reiser tilbake til India og blir nysgjerrig på hvor hun kommer fra. Historien fortelles av Ashas to mødre, andre slektninger rundt henne og etterhvert også henne selv. Underveis beskriver forfatteren både India og USA på både godt og vondt. Særlig syntes jeg beskrivelsene av India var gode - beskrivelsene av livet i USA ble til tider noe overfladisk. Sammenligningen av de to landene og at det er flere perspektiver fungerer bra og bidrar til å løfte historien. Dette er en fargerik roman på mange måter, ingenting viser seg å være svart-hvitt. Jeg fant slutten overraskende, muligens fordi jeg skulle ønske at boka bare kunne fortsette og fortsette.

Selv om de første sidene er så sterke at jeg nesten ikke orket å lese videre, er ikke dette bare en trist fortelling om et land med store kontraster.Slik jeg ser det handler boka om morskjærlighet og morsrollen. Den handler om savn og tro - men kanskje mest av alt om familie. Både den familien man er født inn i og den familien man skaper selv. En tvers gjennom god og lettlest bok. En sånn bok jeg skulle ønske jeg enda hadde til gode å lese.

Hele omtalen kan leses på bloggen min;
http://oreganosbokblogg.blogspot.no/2014/08/indias-datter-av-shilpi-somaya-gowda.html