Bokelskere.no

"Mannen som ikke ville", Vidar H Andersen
Leser på nettet i dag at noen bloggere kan få bøter på opptil femti tusen kroner for å ha blogget om varer de har fått - altså er det å se på en binding, eller reklame. Derfor må jeg skynde meg å si at denne boka fikk jeg av forfatteren, og at vi at på til er blitt FB-venner. Da er det sagt, så får vi nå se da om vennskapet tåler min ubestikkelighet.
Til forfatterens forsvar kan jeg fortelle at jeg tok pause i "Hundre års ensomhet" for å lese denne boka. Det er et kompliment, men også en ulempe for ham, for da er det lett å både sameligne skriveskils, og lengte tilbake til Gabriel. Når jeg i tillegg likte "En mann ved navn Ove" så godt, er det lett å bli målt mot den også. Når det også er slik at jeg er veldig glad i Erlend Loe, begynner det å bli vanskelig. Vanskelig fordi skrivestilen kan likne litt på Loe, og når historien er om en ganske gretten ensom manns liv, går tankene mot Ove. Boka følger "Kjell", en rutinert rutinefokusert sjokladefabrikkarbeiders hverdag, som får sine tankeblikk tilbake i livet sitt når han sitter og dagdrømmer ved samlebåndet. Småmorsom skrivestil, med småmorsomme små uavhengige historier, men savner først og fremst dialoger som kunne gjort historiene og personene mer slagkraftige. Savner også en større sammenheng mellom historiene og den personen Kjell er i dag, for han er litt mer satt nå enn tidligere i livet. Det kan skyldes en beskrevt kjærlighetsavvisning, men synes ikke det holdt helt inn.
Ser alikevel frem til å lese "Mysteriet" av samme forfatter, må bare ta hundre års ensomhet først. Har ca sytti år igjen.