Viser 11 til 14 av 14 omtaler

ganske intrikat-lettlest men spennende

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Djevelanger er mer ekkel, mer creepy enn de to andre bøkene. Denne tenderer en psykologisk thriller like så mye som en ren krim. Det er mye syk galskap her, og underlige sammantreff og dragninger på et ubevisst plan. Til tider er det nesten for mye, nesten så det bikker over, nesten så jeg får problemer med å tro på historien. Men spennende er det likevel. Granhus skriver godt. Jeg synes likevel ikke denne var like bra som Stormen og Malstrømmen. Bare nesten like bra..
Det blir spennende å se hvilken vei Granhus utvikler seg videre som forfatter. Vil han helle mer mot den psykologiske thrilleren ?

Mer fra min bloggomtale HER

Godt sagt! (1) Varsle Svar

lest ferdig "Djevelanger". Drivende god, spennende krim, uventede vrier helt mot slutten. Likte boka mer en godt,har sittet naglet til go'stolen i hele dag, umulig å legge fra seg! anbefales!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det slo meg når jeg leste Djevelanger, at jeg har lest alt for få bøker fra Nord-Norge.
I denne boken gjør flotte skildringer av natur, stemninger og miljø at jeg heretter vil være på utkikk etter bøker fra denne delen av landet vårt. Frode Granhus har igjen skrevet en krimfortelling som ga meg frysebyger. I prologen er det en gammel dame som får gjennomgå, og når selve historien starter er det små barn som må lide. Først tenker jeg, "det er billige knep for å få til en creepy historie", men han holder seg hårfint innenfor grensen, av hva jeg synes er greit. Denne historien inneholder neglisjering og mishandling av barn, men rammene rundt og det at det passer så godt inn i handlingen, gjør at det ikke føles som "for mye".
Rino Carlsen er en gammel ringerev på politihuset i Bodø, mens betjent Guro Hammer er ny for oss lesere. Her ligger en annen fallgruve som kunne blitt fatal. Jeg synes det blir alt for konstruert og uvirkelig, når etterforskere eller deres familie plutselig blir en del av etterforskningen, sånn er det i alt for mange krimhistorier. Granhus balanserer igjen på grensen av denne leserens preferanser, men etter å ha fått ned denne lille kamelen, var jeg så overveldet av kompleksiteten i handlingen, og ikke minst spenningsnivået som etterhvert var skyhøyt, at alt var tilgitt.
Dette er en bok som holder deg fjetret fra første til siste side, med en intens og kompakt handling. Han skværer ikke ut sine beskrivelser av omgivelser og følelser, men lar oss drive fremover av de forskjellige handlingstrådene, som nøstes elegant sammen mot slutten av historien. Når siste side var lest, sank jeg utmattet og fornøyd tilbake i stolen, glad for en slutt uten løse tråder og alle små mysterier oppklart.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaTherese HolmSigrid NygaardBjørg RistvedtEgil StangelandHarald KLinda NyrudPi_MesonStig TAneSynnøve H HoelMarteLailaTine SundalTatiana WesserlingTove Obrestad WøienTor-Arne JensenMalinn HjortlandJoakimIngridLabbelineBenteTheaElisabeth SveeDinaAkima MontgomeryMads Leonard HolvikIngunn SSigrid Blytt TøsdalMarianne  SkageRandiKirsten LundTrude JensenGitte FurusethTone SundlandJon Torger Hetland SalteAlice NordliIngvild SMonica CarlsenChristoffer Smedaas